Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette...
Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var Anders C. Furuholm ...
Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var Anders C. Furuholmen. Han, broren Richard Furuholmen og naboen Mathias Skotvedt inngikk i en allianse med A/S Glommen Træsliberi om å få realisert ideen. Etter ei bankkrise i Kristiania i 1899 ble det imidlertid vanskeligheter med å få finansiert prosjektet. Aksjeselskapet som hadde sikret seg fallrettighetene henvendte seg da til selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg, som etter hvert gikk inn i prosjektet med kapital og kompetanse. Schuckerts ingeniører samarbeidet med kanaldirektørens stab om prosjekteringa. Arbeidet startet med oppdemming av det østre løpet Kykkelsrudfossen ved Haltorpøya, cirka en kilometer ovenfor stedet der kraftstasjonen skulle reises. Derfra ble det sprengt en kanal ned til kraftstasjonen. Samtidig ble det bygd jernbane fra Askim stasjon til Kykkelsrud med sidespor til Glommens Træsliberi og et mølleanlegg. Jernbanen skulle blant annet frakte tunge maskindeler til kraftstasjonen. Byggearbeidet startet i 1900. Arbeidet beskjeftiget mange hundrede mann, og første byggetrinn var ferdig høsten 1903. Driften startet med to aggregater som begge kunne yte 3 000 hestekrefter. Ettersom de norske aksjeeierne ikke greide å reise den kapitalen avtalen med Schuckert & Co. forutsatte, ble det tyske selskapet etter hvert eneeier av anlegget. Også Schuckert & Co. fikk likviditetsproblemer etter den kostbare utbygginga, og i 1910 ble kraftanlegget på Kykkelsrud solgt til A/S Hafslund for 5,3 millioner kroner. Utbygginga fortsatte, med nye byggetrinn i 1908-09 og i 1912-13, og via en 43 kilometer lang fjernledning kunne det leveres strøm til hovedstaden Kristiania. Også lokalsamfunnet Askim fikk etter hvert strøm fra Kykkelsrud.
Kraftutbygginga ved Kykkelsrud var det første storprosjektet av denne typen i et viktig norsk fløtingsvassdrag. Følgelig var det usikkerhet rundt konsekvensene av utbygginga av Kykkelsrud- og Haltorpfossen. Det oppstod snart uenighet mellom utbyggerne og fløtingsorganisasjonen (Fredrikstad Tømmerdirektion) om hvorvidt utbygger primært skulle forholde seg til de generelle bestemmelsene i vassdragslovens § 8 eller den mer krevende § 48, som forutsatte at utbyggerne skulle bekoste og vedlikeholde innretninger som sikret god passasje for fløtingsvirket. Det viste seg at de forbygningsarbeidene som ble gjort førte til opphopning av tømmer, og under arbeidet med å løsne den haugen som bygde seg opp alt den første fløtingssesongen etter at utbygginga startet omkom tømmerfløteren Jørgen Gudbrandsen (1834-1900). De problemene reguleringa av Glomma ved Kykkelsrud skapte for tømmerfløtinga resulterte i mange og kompliserte forhandlinger, som fikk en slags løsning i form av en avtale som ble inngått på ettersommeren i 1904. Avtalen forpliktet utbyggerne (Glommens Træsliberi) til å holde en viss vannføring i fløtingssesongen, og til å bygge lenser og skjermer som skulle hindre at virket la seg opp på skjær. Kraftselskapet måtte også betale fløtingsorganisasjonen erstatning. I etterkant av denne saken brukte Tømmerdirektionen betydelige ressurser på sprengingsarbeider i elveløpet og på å bygge en betongskjerm ved Hvervenfossen. Denne konstruksjonen skulle oppheve noen av ulempene reguleringsarbeidene hadde påført fløtinga.
SubjectFløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».