En av Widerøes Dash 8-100 inn til daglig vedlikehold og ettersyn i hangar 1.

Ved hovedbasen i Bodø har Widerøe to hangarer og flere verksteder hvor vedlikehold, ettersyn og daglig klargjøring av fly blir utført. Regelmessige ettersyn etter et bestemt antall timer eller landinger blir gjort i Hangar 1 (A-sjekk), mens mer omfattende vedlikeholds- og reparasjonsoppgaver blir utført i Hangar 2 (C-sjekk). Dette er arbeid som kan ta alt fra en uke til flere måneder.
Her arbeider alt fra flyteknikere, mekanikere og lærlinger, vanligvis i to skift.

Etter nær 25 år med enmotors sjøfly med passasjerer, post og annen last på de regionale og lokale sjøflyrutene i Nord-Norge, fikk Widerøes Flyveselskap AS i 1968 konsesjon på den første prøveruta på det nye kortbanenettet i Norge – Helgelandsruta . Widerøe kom til å få konsesjon på alle kortbanerutene etter hvert som disse ble åpnet; på Vestlandet i 1971, året etter i Lofoten og Vesterålen, og til slutt i Nord-Troms og Finnmark i 1974.

Bodø framstod i denne tidlige fasen som et knutepunkt for mye av kortbane-trafikken. Widerøe ble reorganisert i 1970, med styrket egenkapital og et nyvalgt styre med tydelige ambisjoner om å gripe mulighetene som hadde åpnet seg i forbindelse med de nye flyrutene.

I 1969 hadde selskapet bygd ny hangar med tilstøtende verksted og kontorer på Langstranda – i nær tilknytning til Bodø flyplass. I løpet av 1970 ble staben på Skattøra sjøflyhavn i Tromsø og den midlertidig oppsatte basen på Værnes flyttet til Bodø. Dette året ble også Widerøes verkstedet på Fornebu solgt. Alt i 1974 flyttet selskapet inn i en ny hangar (Hangar 1) i Bodø– med plass til sju Twin Ottere og med mulighet for å kunne ta inn DC-7. Bygningsmassen huset også store kontorarealer. Økt trafikk og stadige utvidelser på rutenettet la grunnlaget for vekst. I 1987 kunne selskapet igjen ta i bruk en ny hangarer (Hangar 2) og året etter ble det såkalte Mellombygget ferdigstilt – med verksteder og tilhørende administrasjonsarealer.

Collapse text