Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner ut i elva Søndre Osa. Dette fotografiet ble tatt våren 1938. Da var Glommen og Laagens brukseiergforening i ferd med å by...

Mandag 8. juni 1925 orienterte regionavisa Østlændingen sine lesere om planene om regulering av Osensjøen:

«Reguleringen av Osensjøen.
Noen nærmere data fra sakens dokumenter.
Reguleringsarbeidet skal ta 4 år. Et fiskerifond på 20 000 kr. skal oprettes før reguleringen settes iverk.

Fra St. prp. nr. 61 om statsregulering av Osensjøen hitsetter vi endel nærmere data. Osensjøens nedbørsområde er 1195 kv.km. Den har tre større tilløp Slemma, nordre Osa og Tverena, som alle faller ut i sjøens nordre ende. I disse elver foregår hvert år en betydelig tømmerfløtning. Det samlede tømmerkvantum som hvert år gjennemsnitlig fløtes ned fra Osensjøen opgis av Christiania Tømmerdirektion til 45 000 tylfter,- for enkelte års vedkommende begydelig mer.

Fra Valmtjern lige nedenfor utløpet i Osa og ned til sammenløpet med Rena har Osa en samlet lengde av 16 km. ogf et fall av 200 m. Ved kgl. res. av 6. oktober 1917 blev der besluttet iverksatt en provisorisk regulering av Osensjøen ved benyttelse av den derværende fløtningsdam.

Ved denne regulering har man tilveiebragt en økning i vandføringen på ca. 2 sekundkubikmeter.

Den første plan for regulering av Osensjøen, av 1919, gikk ut på 2,7 meter opdemning og 8,3 meter senkning. Den demning og 4,9 meter senkning. Det er denne plan som nu foreslås gjennemført. Ved denne nye plan tilveiebringes ey magasin på 265 mill. kbm. ved 6,6 m. regulering. Reguleringens utstrekning er basert på 170 m. nytbart fall mot efter den tidl. plan 300 m., idet en yderligere utnyttelse av Osfallene som forholdene nu ligger an neppe blir aktuelle i noen nær fremtid. Disse fall, som blir forholdsvis kostbare å utbygge, er heller ikke medtatt i elektricitetsforsyningskommisjonens planer.

I henhold til konferanse med Christiania Tømmerdireksjon er der ved reguleringsanlegget planlagt arrangements som tilfredsstiller en hurtig og bekvem fløtning, likesom man for øvrig i alt vesentlig er blitt enig om de spørsmål som vedrører fløtningen.

Ved det forutsatte magasin på 265 millioner kbm. kan der ved utløpet av Osensjøen påregnes en regulert vannføring av 15 sek. kbm. Ved tapning m. h. på Osa kraftanlegg vil minstevannføringen ger bli ca. 16,5 sek. kbm. Denne antas ved sesongregulering å kunne bringes op i 20 sek. kbm. Ved den utstrekningf av reguleringen man nu har i Glåma (Aursund inkl.) skulde da økningen av vannføringen nedenfor Vormen bli ca. 14 sek. kbm.

Efter prisnivået i 1923 var omkostningene ved reguleringen, eksklusive grunn- og ilempeerstatninger, beregnet tyil kr. 2 680 000.
Planen for regulering av Osensjøen er i St. prp. nr. 106 for 19203 om Østlandets kraftforsyning stillet ved siden av Bygdinsf og Tessevanns regulering som de der i første rekke burde fremmes. Anleggets byggetid er beregnet til 4 år utenom den tid som skal til for ekspropriasjonen.

Departementet bemerker at regulering av Osensjøen er den av de på bane bragte reguleringer i Glåma og Lågen som vil ha størst innflydelse på flomvannstanden i vasdraget nedenfor. For en stor flom som den i 1910 er høieste vannstand i Øieren beregnet til å bli senket ca. ½ m. ved den planlagte regulering av Osensjøen sammen med den iverksatte regulering av Aursunden.

Forøvrig vil Osensjøens regulering specielt ha betydning til forebyggelse av de stadig tilbakevendende flomskader i Osa, av hvike dambruddet ved Osfallet under vårflommen i 1916 – som bekjent – var av katastrofal karakter.

Kraftøkningen i de fald i den nedre del av Glåma vil kunne nyttiggjøres straks, opgis å dreie sig om 6600 kw. Hertil kommer kraftøkningen i Osfallet.

På den annen side vil – som tidligere nevnt – reguleringens gjennemførelse medføre endel skade og ulempe. Således blir omkring sjøen neddemmet ca. 400 mål innmark, vesentlig slått og ca. 1 700 mål skog. Videre må påregnes forskjellige ulemper for tømmerdriften ved reguleringsbassenget og fløtningen i vassdraget.

Reguleringsbestemmelsene foreslåes gjeldende for et tidsrum av 50 år beregnet fra konsesjonens meddelelse.

I de enkelte bestemmelser bestemmes det bl. a. at vannslipningh skal foregå overensstemmende med reglement som kongen på forhånd utferdiger. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før manøvreringsreglementet er fastsatt.

Ved damanleggene skal der kunne treffes militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle, uten at vassdragets vanfalls- og brukseiere har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller innskrenkninger.

Avgiftene foreslåes av departementet fastsatt således:
Til staten i de første 5 reguleringsår kr. 1 og seere kr. 1,50 pr. naturhestekraft.

Til de fylkes-, herreds- eller bykommuner, som kongen bestemmer, i de første 5 reg.s år kr. 1,50 og senere kr. 2,00 pr. nat. hk.
Den samlede avgift pr. år av udbyggede fall som straks kan benytte reguleringen vil efter dette bli: til staten kr. 14 800 og til kommunene 22 200 og ved full utbygning av nyttige fall kr. 52 650 til staten og kr. 70 200 til kommunene.

Departementet anbefaler at der før reguleringsarbeidet påbegynnes før reguleringsarbeidet påbegynnes oprettes et fond til fremme av fisket i vassdraget. Fondets størrelse foreslåes satt til 20 000 kr.»

Collapse text