Gullkården som har fulgt eierne av Jarlsberg hovedgård, fra far til sønn, siden kong Kristian 6. (1699-1746) gjestet gården under sin norgesreise i 1733. Daværende greve, Fredrik A...
Den 23. juni 1733 besøkte kong Kristian 6. og dronning Sofia Jarlsberg hovedgård. I Jonas Kierulfs «Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Mayest. Kong CHRISTIAN den VI til Dannem...
Den 23. juni 1733 besøkte kong Kristian 6. og dronning Sofia Jarlsberg hovedgård. I Jonas Kierulfs «Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Mayest. Kong CHRISTIAN den VI til Dannemark og Norge og Dronning SOPHIA MAGDALENA Med Frue Moder Margrevinde Sophia Christiana Deres foretagende Reise til Norge Aar 1733» skildres dette slik (side 29):
«Spiste her i Horten Middags Maaltid udi en i Haugen indretted Løv-Sal og efter Spiisningen begav de sig til Jarlsberg Herregaard, Hans Excellence Hr. Greve og Cammer Herr Friderich Anthon von Weddel Ridder af Dannebrog og Oberst Lieutenant ved Granadier Corp tilhørende, som samme Dag endskiøndt absendt til Corsica, med General Majors Characteer blev aflagt.»
Gullkården som har fulgt eierne av Jarlsberg hovedgård, fra far til sønn, siden kong Kristian 6. (1699-1746) gjestet gården under sin norgesreise i 1733. Daværende greve, Fredrik Anton Wedel Jarlsberg, oppholdt seg utenlands, men kongen skal ha etterlatt deg dette stikkvåpenet som gave til den fraværende offiseren og adelsmannen, som var en av monarkens høyest verdsatte undersåtter. Fredrik Anton I var den fjerde greven i denne regionen. I 1683-84 overtok Hans far, Gustav Wilhelm von Wedel (1641-1717) Jarlsberg grevskap etter svogeren Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) som en del av et økonomisk mellomværende dem imellom. På denne måten ble Gustav Wilhelm von Wedel og de eldste sønnene i påfølgende generasjoner grever av Jarlsberg i Nordre Vestfold. Til sammen hadde kården da dette fotografiet ble tatt i 2023 tilhørt fire grever og sju stamhusbesittere. Den siste tittelen har vært brukt etter at Stortinget ved et lovvedtak i 1821 avskaffet adelskapet i Norge. Dette eksemplaret har, som kårder flest, blad eller klinge av stål. Det uvanlige er at grepet – med parérplata i forkant, bøyla som skal beskytte fingrene og knappen i den bakre enden – er av rent gull med flotte relieffer. Det er også holkene og doppskoen på slira. Kårder ble brukt i dueller, til sjølforsvar og i krig. Denne kården har nok først og fremst vært et statussymbol, knyttet til den posisjonen familien Wedel Jarlsberg har hatt i Nordre Vestfold. Relasjonene til kongehuset var legitimerende for den maktposisjonen Jarlsberg-grevene hadde i dansketida.
I boka «Jarlsberg – en norsk grevelig residens» (1983) skriver kunsthistorikeren Carsten Hopstock (1924-2014) dette om kården på Jarlsberg:
«Grev Fredrik Anton [1694-1738] var som nevnt en rastløs herre, stadig på reise. Under Christian VIs [1699-1746] store reise i Norge sommeren 1733, var greven på Korsika. Greven stod høyt i gunst hos den nye kongen, som kom på tronen i 1730, og som forærte ham en praktfull kårde med gull og portrett av majesteten. Den oppbevares stadig på Jarlsberg og nevnes flere ganger i gamle papirer, spesielt i testamentene, for den skal alltid følge eldste sønns eldste sønn.»
![Gullkården som har fulgt eierne av Jarlsberg hovedgård, fra far til sønn, siden kong Kristian 6. (1699-1746) gjestet gården under sin norgesreise i 1733. Daværende greve, Fredrik Anton Wedel Jarlsberg, oppholdt seg utenlands, men kongen skal ha etterlatt deg dette stikkvåpenet som gave til den fraværende offiseren og adelsmannen, som var en av monarkens høyest verdsatte undersåtter. Fredrik Anton I var den fjerde greven i denne regionen. I 1683-84 overtok Hans far, Gustav Wilhelm von Wedel (1641-1717) Jarlsberg grevskap etter svogeren Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) som en del av et økonomisk mellomværende dem imellom. På denne måten ble Gustav Wilhelm von Wedel og de eldste sønnene i påfølgende generasjoner grever av Jarlsberg i Nordre Vestfold. Til sammen hadde kården da dette fotografiet ble tatt i 2023 tilhørt fire grever og sju stamhusbesittere. Den siste tittelen har vært brukt etter at Stortinget ved et lovvedtak i 1821 avskaffet adelskapet i Norge. Dette eksemplaret har, som kårder flest, blad eller klinge av stål. Det uvanlige er at grepet – med parérplata i forkant, bøyla som skal beskytte fingrene og knappen i den bakre enden – er av rent gull med flotte relieffer. Det er også holkene og doppskoen på slira. Kårder ble brukt i dueller, til sjølforsvar og i krig. Denne kården har nok først og fremst vært et statussymbol, knyttet til den posisjonen familien Wedel Jarlsberg har hatt i Nordre Vestfold. Relasjonene til kongehuset var legitimerende for den maktposisjonen Jarlsberg-grevene hadde i dansketida.
I boka «Jarlsberg – en norsk grevelig residens» (1983) skriver kunsthistorikeren Carsten Hopstock (1924-2014) dette om kården på Jarlsberg:
«Grev Fredrik Anton [1694-1738] var som nevnt en rastløs herre, stadig på reise. Under Christian VIs [1699-1746] store reise i Norge sommeren 1733, var greven på Korsika. Greven stod høyt i gunst hos den nye kongen, som kom på tronen i 1730, og som forærte ham en praktfull kårde med gull og portrett av majesteten. Den oppbevares stadig på Jarlsberg og nevnes flere ganger i gamle papirer, spesielt i testamentene, for den skal alltid følge eldste sønns eldste sønn.»](https://ems.dimu.org/image/019EE6jCeALE3?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».