Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense bl...
SubjectLillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den øvre delen av anlegget. Her ble tømmeret sortert, tilsynelatende i et vifteformet anlegg, der tømmerkjøpende bedrifter i Mjølsregionen hadde sine egne «lommer», mens det tømmeret som skulle videre sørover kunne buntes sams, for det skulle løsfløtes igjen fra Minnesund og sørover. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den nordre delen av Lillehammer by, der kirka (til høyre i bildet) på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til venstre, nede ved stranlinja, ser vi deler av bygningskomplekset til Mesna Træsliperi & Kartonfabrik, til hverdags bare kalt «Kartongen», i nyere tid kjernen i kjøpesenteret Strandtorget. Litt høyere oppe i den bratte lia skimter vi Lillehammer UIdvarefabrik. Ovenfor byen ser vi landbrukseiendommen Lysgård, da dette bildet ble tatt vanligvis omtalt som «Ljøsgard», med en ovenforliggende hoppbakke. I dette området ble det reist et gigantisk vintersportsanlegg til OL 1994.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».