Photo: Andersen, Johan Sønnik / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Mann og kvinne, sannsynligvis en skogsarbeider og ei skogskokke, fotografert i koia der de bodde i driftssesongen. Bildet ble antakelig tatt i Nord-Trøndelag i andre halvdel av 192...

About the object

IdentifierSJF-F.014974
Specific subject termsArbeidsliv Boforhold Interiør Klær Koie Møbler
Subject
Mann og kvinne, sannsynligvis en skogsarbeider og ei skogskokke, fotografert i koia der de bodde i driftssesongen. Bildet ble antakelig tatt i Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Mannen satt, kledd i vadmelsbukser og ullgenser med glidelåsåpning i halsen. Han holdt tobakkspipa si i hendene. Kvinna sto ved siden av, kledd i rutete skjørt med et lyst forkle over og en mørk bluse på overkroppen. Bak henne var det en arbeidsbenk, og under denne ei hylle der det blant annet lå ei sinkbalje, som sannsynligvis ble brukt under oppvask av dekketøy og annet kjøkkenutstyr. På veggen bak mannen var det ei hylle. På den lå det en del aviser. Vi ser også et par glass, som antakelig inneholdt hermetiserte næringsmidler. På veggen over hylla hang blant annet et speil, ei håndveske, ei saks og et lommeur. Til høyre for kvinnas hode hang det ei parafinlampe.

Fortskandidaten Johan Sønnik Andersen (1899-1973), som tok dette fotografiet, var opptatt av at skogsarbeiderne ville dra fordeler av å ha kokker som kunne bidra til bedre kosthold og reinhold i koiene, men han konstaterte at en slik oppfatning ble møtt med stor skepsis. Andersen skrev blant annet: «Det vil møte mange vanskeligheter å forsøke å innføre felleshusholdning i skogshyttene over Østlandet. Først og fremst fordi man er vant til å søle hver for sig og reagerer overfor enhver forandring. Dernæst har jeg hørt mange innvende at det ikke går an å dra med kvinnfolk i skogen. Det måtte komme til å gå rent galt! I Bangdalsbrukets skoger har man nu snart i 20 år brukt kvinnelige skogskokker, og så vidt jeg har hørt – jeg har spesielt spurt efter det – har man ikke vært utsatt for at kokkene har lidt nogen overlast. Riktignok ligger forholdene her særskilt til rette for å bruke felleshusholdning med kokke. Bangdalsbruket setter i almindelighet bort et avgrenset driftsområde til en bestemt «skogdriver» som er ansvarlig for hele driften – hugst, lønning og kjøring. Denne har som opgave å lønne de folk som er beskjeftiget i hans drift og er som en husbond for arbeiderne. Kokkene er ofte døtre eller slektninger av driveren eller en av de andre arbeiderne i hytten.»

Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Johan Sønnik Andersen ble født på garden Seberg i Ringsaker, som sønn av lege Einar Andersen (1864-1954) og kona Asløv, f. Johnsen (1865-1961). At familien bodde i Ringsaker skyldtes nok at den unge medisineren hadde familie der. Sønniks bestefar, Christen Andersen (1825–93) hadde vært både lensmann og fogd med bosted i denne bygda. Da gutten var fem år flyttet familien til Lærdal i Sogn, hvor Einar Andersen var distriktslege i perioden 1904–17. Seinere kom han til Oppland som lege. Samtidig flyttet sønnen Sønnik til Oddernes ved Kristiansand for å gå ettårig skogskole. Her tok han eksamen våren 1918. Med vitnemål fra skogskolen fikk han en stilling som driftsassistent i Ringsaker allmenning. For å kunne øke sin kompetanse ved skogbruksstudier på Norges landbrukshøgskole tok han examen artium i norsk og matematikk i 1922. Sønnik Andersen tok avsluttende eksamen ved Norges landbrukshøgskoles skogbruksavdeling 1925. Deretter etablerte han sitt eget firma, «Lillehammer skogkontor», som tilbød oppmålings- og taksasjonstjenester. Dette ble neppe noen glimrende forretning, for i 1928 vendte han tilbake til stillingen som driftsassistent i Ringsaker allmenning. Dette levebrødet hadde Sønnik Andersen fram til 1935. Deretter fulgte et par år som skogforvalter i Eidskog kommuneskoger inntil han 1937 ble ansatt i en nyopprettet stilling som arbeidsinspektør i skogbruket. I 1951 avanserte Sønnik Andersen til byråsjef i Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet, hvor han i 1958 fikk status som underdirektør.
  
  Bakgrunnen for at Sønnik Andersen fikk den karrieren har fikk var et pionerprosjekt han tok fatt på kort tid etter at han var blitt forstkandidat. Vinteren 1926 gjorde Sønnik Andersen en levekårsundersøkelse i skogskoier i Hedmark og Oppland, etter oppfordring fra faren, fylkeslege Einar Andersen i Oppland, og fylkeslege Vollert Hille (1863-1934) i Hedmark. Prosjektet ble støttet av Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. Sønniks far, Einar Andersen, skrev et sammendrag av undersøkelsen. Sammendraget ble publisert i «Meddelelser fra den Norske Nationalforening mot Tuberkulosen», nummer 84 i 1927. Undersøkelsen i Hedmark og Oppland satte fokus på en del viktige forhold, men for å få klargjort disse ytterligere, ble det søkt om støtte til videre undersøkelser i Nord-Trøndelag, ved Bangdalsbruket, hvor man hadde innført såkalt felleshusholdning med kokke i skogstuene. A/S Kneipbrødfabrikken og Statssekretær Jacob Aall og hustrus legat støttet prosjektet, og Sønnik Andersen var på feltarbeid i Bangdalsbrukets distrikt i november 1927. De to undersøkelsene ble publisert sammen i et hefte med tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Heftet ble utgitt på Den norske lægeforenings forlag. Sønnik Andersen figurerte som forfatter, men faren Einar Andersen hadde bidratt med kommenterte kostholdsanalyser over 12 av de 101 sidene publikasjonen besto av. Sønnik Andersen innledet presentasjonen av undersøkelsene med noen linjer om hvor mange som hadde skogsarbeid og tømmerfløting som hovedinntekstkilde. Deretter orienterte han om hvilke lover som regulerte arbeidet i denne sektoren, før han beskrev ulike sider ved skogsarbeidet. Heftets største kapittel handler om det Sønnik Andersen kalte «skogshyttene» - som på Østlandet gikk under betegnelsen «koier» og i Trøndelag ble kalt «skogstuer». Deretter beskriver han kostholdet i disse husværene om kostholdet, både fra et økonomisk og et ernæringsmessig perspektiv. På dette siste området suppleres han altså av faren Einar Andersen, før Sønnik avslutter med å orientere om forholdene i Sverige med hovedvekt på «skogshärbärgesinspektören» og hans virksomhet.
- Fotografering: 1927
- FotografAndersen, Johan Sønnik (1899 - 1973)
  - Adresse,Oslo (fylke) Oslo Sogn Hageby, Oslo
  - ProfessionForstmann, arbeidsinspektør, direktør
  - GenderMann
  - DigitaltMuseumSearch in «Andersen, Johan Sønnik»