Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skull...
Onsdag 13. september 1957 kunne Sarpsborg Arbeiderblad rapportere følgende om bruken av tømmertunnelen ved Eidet så langt den sesongen:
«Om lag 3,5 millioner tømmerstokker fløtet ...
Onsdag 13. september 1957 kunne Sarpsborg Arbeiderblad rapportere følgende om bruken av tømmertunnelen ved Eidet så langt den sesongen:
«Om lag 3,5 millioner tømmerstokker fløtet gjennom tunnelen ved Eidet
Arbeidet har i år gått helt programmessig
Sarpsborg Arbeiderblad har kontaktet bestyreren ved Eidet tømmertunnel, Gustav Folkestad, og spurt om det har vært noen vansker med fløtningen på grunn av det langvarige regnværet i høst.
Når jeg unntar siste uke, da en springflo ute i Visterflo skapte høy vannstand ved utløpet av tunnelen og hemmet oss en del i arbeidet, har fløtningen gått programmessig. Nevnte uke var det også litt generende motvind.
Hvor mye tømmer er hittil fløtet gjennom tunnelen?
Lørdag, 14/9, var det nøyaktige tallet 3 478 084 tømmerstokker.
Hvordan står dette tallet i forhold til samme tid i fjor?
Vi har pr. nevnte dato i år fløtet ca. 300 000 flere stokker enn på samme tid i fjor, men her må vi ta i betraktning at vi i fjor hadde 15 dagers streik. Ellers kan jeg nevne at regnværet spiller liten rolle for oss. Vi har jo vann nok i tunnelen enten det regner eller er pent vær. En annen ting er det jo at det er mindre hyggelig å jobbe i sånt regnvær som vi har hatt i høst.
De er stort sett fornøyd med sesongen hittil?
Sesongen hittil kan karakteriseres som alminnelig bra, slutter bestyrer Gustav Folkestad.»
SubjectFra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skulle 2,6 kilometer gå i en tunnel som skulle sprenges i berg. Tunnelen ble bygd i perioden 1906-1908. Femti år seinere vakte sprekker i berget ved tunnelinnløpet ved Toppen, ytterst i Isnesfjorden, bekymringer blant eierne og brukerne av tunnelen. I denne situasjonen søkte Glomma fellesfløtingsforening ekspertbistand fra Arne Bugge (1887-1968), som siden 1921 hadde vært statsgeolog i Norges geologiske undersøkelse. Fellesfløtingsforeningen ønsket å få vurdert rasfaren og hva som eventuelt kunne iverksettes av sikringstiltak. Dette og en serie andre fotografier tyder på at Bugge anbefalte at det nevnte området skulle fotograferes, slik at man kunne overvåke situasjonen over tid.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbåndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».