Vendepunktet for et av vaiertrekkene som skulle sørge for at tømmeret hadde god framdrift i ei av «rennene» ned mot ei av «mosemaskinene» ved Fetsund lenser. Disse rennene var 5-6 ...

About the object

• IdentifierSJF-F.014551
• Avbildet stedNorge Akershus Fet Nedre Romerike Glommavassdraget Fetsund lenser, Lundveien 3, 1900 Fetsundsikker
• Specific subject termsArbeidsliv Lenseanlegg Tømmerfløting Teknologi
• SubjectVendepunktet for et av vaiertrekkene som skulle sørge for at tømmeret hadde god framdrift i ei av «rennene» ned mot ei av «mosemaskinene» ved Fetsund lenser. Disse rennene var 5-6 meter brede kanaler, avgrenset av flåteganger. Her var det meninga at tømmer som nettopp hadde passert retteanlegget og følgelig fløt parallelt, på tvers av rennas lengderetning, nedover mot den delen av anlegget der stokkene ble buntet. Lenseanlegget var plassert i et stilleflytende parti, litt ovenfor deltaområdet der hvor Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Stundom – og særlig når det var sønnavind – drev tømmeret svært langsomt nedover rennene, og dermed ble ekspedisjonshastigheten ved mosemaskinene langsom. Det var dette problemet vaiertrekket vi ser på fotografiet skulle bøte på. Trekkvaieren var endeløs – den roterte rundt hjul i driftsområdets ytterender. Hjulet som drev dette systemet ble satt i rotasjon av en elektromotor som ses på dette bildet. Den delen av vaiersløyfa som gikk underst berørte tømmerstokkene renna og pakket dem tett sammen i ett enkelt lag. Ved lenseanlegget på Glennetangen skulle vaieren gå med en hastighet på 18 centimeter i sekundet, og det er nærliggende å anta at framdriften her på Fetsund var omtrent den samme. Glennetangen fikk denne teknologien i 1962-63, på Fetsund kom den i 1969. Systemet innebar at det ikke lenger var behov for like mange som gikk på rennenes flåteganger med fløterhaker (jfr. gutten i bakgrunnen), der de rettet på og dro i stokkene som skulle ned mot mosemaskinene.
• Type Photograph