Olav Lund (1913-1996) – til daglig bare omtalt som «Olaf» – i arbeid på dekket av M/B Nøkken, et lite fartøy bygd i 1922 ved Glommen mek. Verksted i Fredrikstad for Kristiania Tømm...

I 1993 fylte Olav Lund 80 år. Per Christian Nygaard gav jubilanten følgende omtale i Indre Akershus blad:

«Olav Lund runder 80
Han var sprek og rørig helt til for noen få måneder siden, han Olaf. I dag feirer han dagen på Sentralsykehuset. Blodomløpet er ikke som det skal. Han har til og med måttet fjerne et bein. Nå kjemper han for å beholde det andre.
Jeg er ikke sikker på at han husker at fornavnet skrives med v. «Han Olaf» eller «Laffen» er et begrep i Fet og spesielt i Fetsund. Det ligger mye i det. På sin daglige tur i tettbebyggelsen har du alltid sett «han Olaf» i samtale med en eller annen.
Samtaleemne? Ælva, vannet, flaket, tømmeret. I de senere åra stilte Olaf seg mer og mer det spørsmål om hvorfor tømmreret forsvant.
Han er født og oppvokst ved vannet. På Brakka. Inngrodd Fetværing.
Ælva og fløyta har vært hans arbeidsplass i alle år. Startet opp som guttepjokk og blei der i rundt 50 år! Han har gått alle gradene i dette hierarkiet av «titler», som fløterne hadde. Fra sprettgutt til draer, retter, jordmor. Ja, soppekar har han også vært. Men han fikk sin største tid av sitt liv i båten. Olaf og «Nøkken» var omtrent det samme som Amen i kjerka.
Ingen gjenstridig båtmotor kunne stå seg imot Olafs behandling. Heller ingen «tømmerklæsse» når «Nøkken» kom. Olaf brukte aldri rå kraft. Han angrepn alltid problemet der det var på sitt svakeste. Det sparte Olaf både tid, energi og krefter. Og tømmeret kom alltid ned til anlegget i rett tid.
Han er den siste Fet-væring som har vært mannskap og rorskar på en hjulbåt. I 1944 var Olaf på «Glommen».
I de seinere åra har han bodd i det gamle Rosenberg-huset, en av Fetsunds eldste. Kanskje et sammentreff, men her bodde også han som førte det første dampskip på Øyeren. Daniel Christensen, het han. Han var dampskipskaptein fra 1849.
Det er vel få som Olaf, som kjenner alle grunner og skjær i Glomma og Øyeren. Da vi var ute en tur for fire år siden med ærverdige «Vulkan», sier Olaf plutselig ute i en av råkene: «Ser du 50 meter framover, halvt til høyre, er det ei lei grunne der. Den pleier å komma og gå.»
Jo, rett nok. Det var ei grunne der Olaf styrte behendig utenom. «Lær dere å se litt på «skjæret» i vannet, karer» sa Olaf, en aning belærende.
Ælva og vannet, tømmeret og Olaf. Jeg holdt på å si at det er fire helt like ord. Alle avhengig av hverandre. Innvevd i hverandre. Med følelse for hverandre.
Olaf spådde 1967-flommen. Mange lo av han, og minte om at det fikk være grenser når en nettopp var ferdig med den fra året før. Olaf holdt på sitt. Sta har han alltid vært.
«Jeg har fått uroa i meg. Det er tegn i ælva som tyder på mye vann. Detta vil bli en av de værste åra vi har opplevd.» Jeg husker godt at Olaf sa det. Ingen trodde noe på det. Og det blei atskillig verre enni manns minne. Verre enn i 1934, 27, 16 og 10. Ja, helt tilbake til 1860 måtte man, da var Glomma 30,7 fot.
Så var det fisken og jakta, da. Gjeddefisker! Det finnes kun to slags fisk for Olaf. Gjedde og gjedde! Og den fikk alltid unngjelde når han la ut i robåten, med hjemmelagede skjeer og gjeddedregger, med rød sykkelslange på. Utallige er de beist Olaf har dratt opp langs Skårerlandet. Ja, det var nettopp på denne tida av året han Olaf «rodde ælva». «Høstgjedda er størst og best», sa jubilanten bestandig.
Jakt har for Olaf vært ensbetydende med andejakt. Aldri skogsjakt. Endene hører jo ælva til!
Etter at Fetsund Lensemuseum var et faktum, har Olaf blitt mye benyttet som kjentmann og informant. Mange prominente personer har fått høre Olaf fortelle om hva som skjedde under fløtningen. Greit og lettfattelig, uten omsvøp, går han rakt på sak, og forteller også om SLITET. Det var ikke bare romantikk over det å dra tømmer og være lensearbeider.
For fire år siden var daværende sosialminister Tove Strand Gerhardsen på besøk i Fetsund. Hun var med «Vulkan» og Olaf var guide.
Hun fortalte meg etterpå: «Jeg er Kongsvinger-jente og har også hatt elva og tømmeret som nabo. Men nå skjønner jeg absolutt mye av det som skjedde. Han Olaf er jo ei åpen bok!»
Jeg har et sterkt ønske på dagen din i dag, Olaf: Kom deg på beinet, du gamle ælvenøkk! Vi er en hel del som er glad i deg, du trassige og gode Olaf!
Det er en hel «tømmervasa» med gratulanter som ønsker deg lykke på dagen, men snarlig hjemkomst til ælva og Fet!»

Collapse text