Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982), som bodde på det lille bruket Bjerkeli på østsida av Steinsfjorden i Hole kommne på Ringerike i Buskerud. Det var antakelig der dette foto...

About the object

• IdentifierSJF.1988-00920
• Avbildet personStensæter, Paul Ingolf (1900 - 1982)
  • Adresse,3452 Krokkleiva
  • ProfessionFisker
  • GenderMann
  • NationalityNorge
  • DigitaltMuseumSearch in «Stensæter, Paul Ingolf»
• Avbildet stedNorge Buskerud Steinsfjorden
• Specific subject termsKurver Flettverk Fiske Innlandsfiske Ferskvannsfiske
• Subject

  Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982), som bodde på det lille bruket Bjerkeli på østsida av Steinsfjorden i Hole kommne på Ringerike i Buskerud. Det var antakelig der dette fotografiet ble tatt. Stensæter satt med en kurv mellom beina. Kurven var bygd på ei treplate som var noenlunde rektangulær, men hadde avrundete hjørner. Langs platas ytterkanter var det tappet ned skrått utoverskrånende spiler som kurvebs sidevegger var flettet på. På tvers av kurvens midtakse er det påsatt en noe bredere bærehank. Flettverket, spesielt mot overkanten, var delvis vekkslitt. Stensæter skal lenge ha brukt dette bæreredskapet når han dro til nærmeste by, Hønefoss, for å selge fangsten.

  Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum intervjuet Paul Stensæter i 1973 og 1974. Det fiskeren fortalte om salget av fisk fra Steinsfjorden sammenfattet Eknæs slik:

  «For Paul var det atskillig arbeid som gjensto etter at fisken var oppe av vannet. For han og for de andre som hadde fisket delvis som levevei var det viktig å få omsatt varen så fort som mulig for å hindre kvalitetsforringelse og dermed tap av kunder.

  Vi kan nå se hvordan dagsrytmen var om sommeren når han fisket abbor med reiv. Ca. 1930 ble det bussforbindelse til Hønefoss og dette fikk virkning på opplegget av fisket. Før den tida artet døgnet seg slik: Ved 2-3-tida om morgenen ble reiven trukket. Det var da ikke tid til annen behandling av fisken enn å knippe den opp før han måtte dra til Hønefoss. Dette var det nærmeste markedet av noen størrelse og han var nødt til å dra den lange veien hver dag hvis han ville bli kvitt fangsten.

  Først var det roturen over fjorden til Stein gård. Den tok ca. 1/2 time. Derfra til Hønefoss var det 1 1/2 times gange. Fisken ble båret på skuldra i en flettet kurv som rommet 20-25 kilo. Var det mye fisk, kunne han ha en kurv til på armen. Far til Paul [Sigvart Stensæter (1878-1963)] bar en gang 52 kilo på denne måten fra Stein til Hønefoss. Men ofte var det bønder på veien med melk eller andre varer, og da fikk han sette fiskekurven på vogna inn til byen.

  Det var mulig å bli kvitt noe fisk på veien til Hønefoss, men det meste ble solgt i byen, enten på torvet eller i husene. De fleste yrkesfiskerne hadde noen faste kunder som ihvertfall tok en del av fangsten.

  Byturen, som Paul altså måtte gjøre hver dag i høysesongen tok vanligvis 6 timer. Tilbake fra byen var det å ordne redskapen, skaffe agnfisk og få reiven i vannet igjen.

  Etter 1930, da bussruta til Hønefoss kom, ble det store forandringer i dagsrytmen for bl. a. abborfisket. Nå sendte han fisken med buss kl. 07.30. Det ble også vanlig at fiskeren renset og flosset fisken før den ble sendt for å kunne tilby kundene en mer delikat vare. Etter at den ferdigrensede fisken var sendt til Hønefoss dro han hjem, skaffet seg agnfisk og satte ut reiven. Når det var gjort hadde han middag og en liten hvil før han dro ut og trakk. ....»

• Type Photograph