• Høvre med skurd. To ringer av jern for tømmer, to x to hull for feste av høvreballer/seleputer, to høvreballer festet med lærlisser, to fester av jern for oppholdsreimer med intakte reimer i lær.
DEKOR. Store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60). To malingslag på de tomme feltene - det eldste rødt, det yngste svart; mørk grønn på skurddekoren.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre med skurd. To ringer av jern for tømmer, to x to hull for feste av høvreballer/seleputer, to høvreballer festet med lærlisser, to fester av jern for oppholdsreimer med intakte reimer i lær.
DEKOR. Store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60). To malingslag på de tomme feltene - det eldste rødt, det yngste svart; mørk grønn på skurddekoren.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre med skurd. To ringer av jern for tømmer, to x to hull for feste av høvreballer/seleputer, to høvreballer festet med lærlisser, to fester av jern for oppholdsreimer med intakte reimer i lær.
DEKOR. Store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60). To malingslag på de tomme feltene - det eldste rødt, det yngste svart; mørk grønn på skurddekoren.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to