Kornharpe

About the object

• about
  Kornharpe med utposning under og kasse øverst. Bunn og sider spikret sammen. Kasse under rist festet med jernbeslag. Rist laget av jerntråd som er surret. Forkant og bein har jernpigger. Kassen bak og risten er skilt av en vegg med et lokk. Lokk bak på kasse under rist, lokk under såldet. Beinet bak festet ved at det er tappet g... Kornharpe med utposning under og kasse øverst. Bunn og sider spikret sammen. Kasse under rist festet med jernbeslag. Rist laget av jerntråd som er surret. Forkant og bein har jernpigger. Kassen bak og risten er skilt av en vegg med et lokk. Lokk bak på kasse under rist, lokk under såldet. Beinet bak festet ved at det er tappet gjennom et bord på hver side, beinet laget av to skråstilte bjørkebord med en tverrsprosse. Jernbeslag og rist korrodert.
  Expand text Collapse text
• DesignationKornharpe
• Alternative nameKornsåld
• IdentifierLT-00965.00
• Indexing termKornproduksjon Jordbruk Jordbruksredskaper
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift (Skåret inn på ene siden, usikkert, ment å være 1889? En A-lignende bokstav mellom tall og bokstav ): E 89

• Dimensions value
  • Lengde180.0 cm
  • Bredde56.0 cm
  • LengdeBein127.0 cm

• MaterialsTre - Furu, bjørk Metall - Jern

• TechniquesSkåret Teljet Spikret Tappet Surret Høvlet Smidd - harpebrett Saging, høvling

• Decoration techniquesSkåret, profilert

• Other information

  En kornharpe er et redskap som ble brukt til å skille korn fra ugressfrø, agner og skitt. Harpa bestod av en skråstilt ramme med et harpebrett av tette jerntråder i bunnen. Kornet ble tømt i en kasse i den øvre enden av ramma. Kassen hadde en åpning nederst; ved hjelp av et spjeld kunne man bestemme hvor mye korn som skulle drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hvilte på hengslede føtter. Ved å skyve disse frem eller tilbake kunne man regulere helningsgraden på harpa.

  Kornharper fikk et visst gjennomslag på 1700-tallet. Mye tyder på at kornharpene fikk sin største utbredelse i Gudbrandsdalen.

  Allemannseie ble kornharpa ikke, til det var den for kostbar å anskaffe. Omkring midten av 1700-tallet kostet en kornharpe like mye som en halv ku. Å lage en slik harpe var et krevende smedarbeid, som foregikk på spesialverksteder.

  Kornharpene gikk ut av bruk etterhvert som kastemaskinen, treskemaskinen og treskeverket vant frem. Treskemaskinen var forløperen til treskeverket som kom på 1920-tallet.

  Norge hadde enklere hånddrevne treskemaskiner fra 1830-tallet som erstattet prilen eller sliulen på mange gårder på de sentrale jordbruksbygdene.

  Expand text Collapse text