• Høvre i bjørk med to fester av jern for oppholdsreimer og to intakte reimer i lær; to hull gjennom treet for tømmer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 seleballl av tre festet med lærslisser, 1 seleball mangler.
DEKOR. Malt forenklet, grovt skåret akantusornamentikk. Sammenhengende ranke i barokkstil. Mørk blå bunnfarge, skarpe, lyse røde og gule farger på skurden. Den forenklede akantusenskurden hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen av 1800-tallet. 
Mørkere blå farger var vanlige i siste halvdel av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. De sterke røde, gule fargene ble først vanlige i perioden 1820-1850 og slo for alvor igjennom i siste halvdel av 1800-tallet. Antakelig er skurd og bunnfarge av eldre dato og høvret malt om med «de yngre, moteriktige» sterke røde og gule fargene mellom 1820-1850 eller seinere.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre i bjørk med to fester av jern for oppholdsreimer og to intakte reimer i lær; to hull gjennom treet for tømmer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 seleballl av tre festet med lærslisser, 1 seleball mangler.
DEKOR. Malt forenklet, grovt skåret akantusornamentikk. Sammenhengende ranke i barokkstil. Mørk blå bunnfarge, skarpe, lyse røde og gule farger på skurden. Den forenklede akantusenskurden hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen av 1800-tallet. 
Mørkere blå farger var vanlige i siste halvdel av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. De sterke røde, gule fargene ble først vanlige i perioden 1820-1850 og slo for alvor igjennom i siste halvdel av 1800-tallet. Antakelig er skurd og bunnfarge av eldre dato og høvret malt om med «de yngre, moteriktige» sterke røde og gule fargene mellom 1820-1850 eller seinere.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre i bjørk med to fester av jern for oppholdsreimer og to intakte reimer i lær; to hull gjennom treet for tømmer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 seleballl av tre festet med lærslisser, 1 seleball mangler.
DEKOR. Malt forenklet, grovt skåret akantusornamentikk. Sammenhengende ranke i barokkstil. Mørk blå bunnfarge, skarpe, lyse røde og gule farger på skurden. Den forenklede akantusenskurden hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen av 1800-tallet. 
Mørkere blå farger var vanlige i siste halvdel av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. De sterke røde, gule fargene ble først vanlige i perioden 1820-1850 og slo for alvor igjennom i siste halvdel av 1800-tallet. Antakelig er skurd og bunnfarge av eldre dato og høvret malt om med «de yngre, moteriktige» sterke røde og gule fargene mellom 1820-1850 eller seinere.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to