Høvre i bjørk med to jernringer for tømmer, 2 x 4 hull for feste av høvreballer; høvreballer mangler; to jernringer for feste av opholdsreimer. Bøyle av jern for feste av ryggreim. Høvret er antakelig fra siste halvdel av 1800-tallet. Eldre typer vil normalt ha to hull gjennom treet for tømmer og ikke jernringer.
DEKOR. Skåret ...
Høvre i bjørk med to jernringer for tømmer, 2 x 4 hull for feste av høvreballer; høvreballer mangler; to jernringer for feste av opholdsreimer. Bøyle av jern for feste av ryggreim. Høvret er antakelig fra siste halvdel av 1800-tallet. Eldre typer vil normalt ha to hull gjennom treet for tømmer og ikke jernringer.
DEKOR. Skåret krone. Malt i en grell rød farge. De grelle fargene ble stadig vanligere i bruk i perioden 1820-1850 og slo for alvor igjennom i siste halvdel av 1800-tallet.
På slutten av 1700-tallet får man de første kunstige, dvs. kjemiske, fargestoffene fra den ny fargeindustrien. Som følge av dette får man i løpet av 1800-tallet en rekke ny farger og fargenyanser. Rosemalere og andre dro fordel av disse billigere fargene og man ser at de ny og grelle fargenyansene slo igjennom i siste halvdel av 1800-tallet
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».