Strikkemaskin

About the object

• about
  Maskinen festet til bordet og opereres manuelt ved hjelp av sveiva. Den lille tallskiven ved sveiva er en omgangsteller. Når bare de vertikale nålene står i maskinen, strikker den rett (single-jersey). Hvis det i tillegg er horisontale nåler i topp-platen, strikker den ribbestrikk (double-jersey). De to fordypningene på den sort... Maskinen festet til bordet og opereres manuelt ved hjelp av sveiva. Den lille tallskiven ved sveiva er en omgangsteller. Når bare de vertikale nålene står i maskinen, strikker den rett (single-jersey). Hvis det i tillegg er horisontale nåler i topp-platen, strikker den ribbestrikk (double-jersey). De to fordypningene på den sorte platen, er til å ha ubrukte nåler i. Nålene er tungenåler, en nåltype patentert av Townsend i 1848. Garnet ble tredd via en stang med fjærklemme (vist på gjenstandskortet) og gjennom to hull i en metallsleide på maskinen. Maskinen kan ikke strikke mønster.
  Expand text Collapse text
• DesignationStrikkemaskin
• Alternative nameRundstrikkemaskin "Bi" fra 1931 (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
• Precise designationRundstrikkemaskin
• IdentifierNTM 09698
• Title17472 (Nr.)
• Indexing termMekanisk teknologi Tekstil Trikotasje Strikkemaskiner Strikking
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde41.0 cm
  • Bredde26.0 cm
  • Høyde65.0 cm

• Other information

  Rundstrikkemaskin

  Strikkingens opprinnelse er ukjent, men man tror den nådde Europa i middelalderen. I begynnelsen var strikking forbeholdt profesjonelle håndverkere. Etter hvert spredte kunsten seg til den vanlige befolkningen som ofte satte sitt lokale preg på arbeidene.

  I 1589 konstruerte presten William Lee en manuell strikkemaskin. Mellom 1850 og 1900 ble de fleste oppfinnelser gjort som ledet til utviklingen av de helmekaniserte strikkemaskinene som også i dag benyttes i trikotasjeindustri eller hjemmeproduksjon.

  I 1920- og 1930-årene bød hjemmeindustrien på en inntektsmulighet for hjemmeværende eller arbeidsløse kvinner. Ved å investere i for eksempel en strikkemaskin og garn kunne man tjene penger på salg av ferdige strømper. Den utstilte maskinen ble kjøpt hos Oslofirmaet "Hjemmeindustri" i 1931. Slagordet deres var "Arbeidet kjøpes av os". I tillegg til salgssummen forlangte firmaet 50 kroner for at kjøperen skulle få levere de ferdige strømpene for videresalg. Som giveren av maskinen selv uttrykte det: "Det var hårde tider for hjemmeindustrien den gang - allikevel satt uendelig mange koner utover landet og strikket."

  NTM 9698

  Gave fra Kari Qvam Hvalbye

  Konvolutten med opplysninger og bruksanvisning inneholder også flere mønstermaler for strømper og sokker.

  Expand text Collapse text