History
-
Allerede Aristoteles (965 - 1038 f. Kr.) beskrev grunnprinsippet for et camera obscura. Han iakttok en solformørkelse og la merke til at lyset som falt gjennom små huller i løvverket dannet små bilder av solformørkelsen. Camera obscura betyr mørkt rom. Det var gjerne et rom hvor alle vinduer var tettet igjen, men i ett hadde man plassert et metallstykke med et passe stort hull. På motstående vegg kunne man så se naturen utenfor, projisert gjennom hullet. Bildet sto naturligvis på hodet. Først ble camera obscura brukt for å studere solen og andre himmellegemers baner over himmelen. Man tegnet av de ulike posisjonene til faste tider og kunne lett sammenligne banene ved en årstid med en annen. Senere erstattet man hullet med en linse, og camera obscura ble et utmerket hjelpemiddel for tegnere og malere. Den eldste tegningen vi kjenner av et camera obscura stammer stammer fra Gemma- Frisius fra 1544. her ser vi solen som blir avbildet. Senere ble det laget kameraer i mange ulike utførelser, soen var så små at man kunne bære dem. bak linsen hadde man kanskje et speil som snudde bildet slik at det ikke sto på hodet.
Opprinnelsen til dette camera obscuraet er ukjent. Boksen ser ut til å være fra 1800-tallet, linsen er i plast og er satt på senere, kanskje for demontrasjon på museet. Da kameraet ble fotografert første gang hadde det en enkel linse.
Produksjon: 1830 - 1880 (Antatt, usikker)
- ProdusentUkjentsikker
Classification
-
- Fotografering (Outline)OU 215
- Naturvitenskap (Outline)OU 815
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNTM 05185
- Part of collectionNTM
- Owner of collectionNorsk Teknisk Museum
- InstitutionNorsk Teknisk Museum
- Date publishedAugust 11, 2014
- Date updatedApril 22, 2021
- DIMU-CODE011024247521
- UUIDae081700-1123-4a73-984e-e8db80867355
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».