Photo:
Norsk Teknisk Museum
/
Norsk Teknisk Museum
Photo:
Norsk Teknisk Museum
/
Norsk Teknisk Museum
Datamaskin
Utstillingstekst brukt i "Ting. Teknologi og demokrati", 2014-2015:
Datamaskinen ”Hasle” ble brukt som filserver for den første norske kommersielle internettjenesten, Oslonett, so ...
Utstillingstekst brukt i "Ting. Teknologi og demokrati", 2014-2015:
Datamaskinen ”Hasle” ble brukt som filserver for den første norske kommersielle internettjenesten, Oslonett, som åpnet i 1993. De første private internettsidene i Norge lå lagret på denne maskinen. Med maskinen koplet på Internet var de tilgjengelig i hele verden.
The computer "Hasle" was used as a file server for the first Norwegian commercial Internet service, Oslonett, which opened in 1993. The first private internet sites in Norway were stored on this machine. With the file server connected to the Internet, they were available all over the world.
Primær, Innskrift (plugg på toppen av baksiden): DataMate DM800-09-R D/C 9532
TYPE: ACTIVE
PHN 8003236858
Primær, Skilt (hvit lapp på baksiden): Line Input ~120V/220V
Frequency 50/60Hz
Max. Current 4,0A 2,0A
Listed EDP/BUSINESS EQUIPMENT 364T
Hewlett Packard (logo) MADE IN U.S.A.
Model: C2269A
Serial: 3120A01292
Option: STD
This unit has an autoranging input circuitry suitable for 100-125 Vac and 200-240 Vac
This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two conditions: 1) This device may not cause harmful interference and 2) this device must accept any interference received, including interference that may cause undesired oepration.
FCC ID: C6UC226XA
Meets/Entpricht ftz 1046/84
Denne ganske ordinære datamaskinen fra HP ble brukt som lagringsstasjon og filserver for den første kommersielle internett-tjnesten i Norge, Oslonett, sommeren 1993.
Oslonett ble stiftet under et pizzamøte på Informatikk-bygget på Blindern 12 desember 1991. Initiativtaker var Kjell Øystein Arisland, og deltakerne på stiftelsesmøtet som gikk inn med kr. 5000 hver i Oslonett var folk med tilhold i huset på Blindern, knyttet til institutt for Informatikk (ifi), Norsk Regnesentral (NR) og Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT).
Oslonett åpnet den første kommersielle internetttjenesten i Norge sommeren 1993, og i 1994 viste de for første gang hva internett kunne brukes til med nye grafiske grensesnitt, nyhetstjenester og sportsresultater fra OL på Lillehammer. I 1995 startet Oslonett utviklingen av søkemotoren og nettkatalogen Kvasir, og samme år ble Oslonett kjøpt opp av mediegiganten Schibsted for kr. 24 millioner, med en kundeliste på 7000. SchibstedNett ble videre fusjonert med Telenor Online i 1997 til Scandinavia Online, S-OL.
Dette er teknisk sett ikke en server eller datamaskin, men et diskkabinett, altså en lagringsenhet, som tilkobles en server eller datamaskin. Betegnelsen som benyttes i dag er DAS (Direct-attached storage): https://en.wikipedia.org/wiki/Direct-attached_storage
Serverne som Oslonett benyttet var iflg. lektor Gisle Hannemyr av typen 3/60 fra Sun Microsystems, og diskkabinettet stod tilkoblet en slik over SCSI-bus. Eksempel på en slik server kan ses på Wikipedia, hvor diskkabinettet i bildet er boksen til høyre: https://en.wikipedia.org/wiki/Sun-3#/media/File:Sun3_60_Disk_Tape.jpg
Diskkabinettet inneholder 2 stk. SCSI-harddisker, hver pålydende 500 MB, den ene av merket Micropolis, den andre mener jeg er Seagate. I tillegg var serverne tilkoblet modem, siden starten fra det danske merket Lasat. Fra ca. 1993 ble disse grunnet ustabilitet (overoppheting) byttet til serien Courier fra det amerikanske merket US Robotics, som ble benyttet helt til den analoge tjenesten ble nedlagt.
Hasle var Oslonetts første login-server, dvs. serveren brukere koblet seg til for å få tilgang til Internet. Senere kom andre servere med samme navnestandard til, f.eks. Sinsen. Diskkabinettet ble trolig brukt til å lagre hjemmeområdene til brukere med konto på Hasle, altså brukernes filer, og disse brukerne vil trolig ha vært de første private nettbrukere i Norge.
Etter at diskkabinettet ble pensjonert, fulgte det Oslonetts etterfølgere, først SchibstedNett, så SOL System, og til slutt Infostream ASP (senere innfusjonert i Basefarm). Ifbm. flytting til nye kontorlokaler i 2001 skulle det kasseres, sammen med annet historisk utstyr fra Oslonett/SchibstedNett-tiden, men ble istedet overtatt av undertegnede (Christer Mjellem Strand). Testing viste at diskkabinettet fortsatt var operativt, og at den ene harddisken fungerte. Senere samme år ble det som ville vært Oslonetts 10-årsjubileum behørig markert i Forskningsparken, med en rekke foredrag av gründerne og andre nøkkelpersoner. Dette, samt nøkkeldeler av Oslonetts historie, er fortsatt dokumentert på http://www.oslo.net/
Diskkabinettet stod så på en hylle i undertegnedes kjellerbod frem til det ble donert til Norsk Telemuseum våren 2009.
Christer Mjellem Strand,
October 16, 2018
"Hasle" bør definitivt få plass i den nye data- og teleutstillingen! Som gjenstand kan den fortelle om framveksten av internett i Norge, og ikke minst utbredelsen fra akademia til allmennheten i løpet av 1990-tallet, der Oslonett var en sentral aktør. I det hele tatt bør både Oslonett og Televerkets forskningsinstitutt få oppmerksomhet i en slik utstilling. Her bør man også formidle utviklingen av immaterielle tjenester der både ON og TF tidlig eksperimenterte med informasjonstjenester: Direkteresultater fra Lillehammer-OL (Oslonett), det aller første norske nettstedet MultiTorg (TF) og forsøk med nyhetstjenester på personsøker (TF).
Jon Carlstedt Tønnessen,
October 20, 2021
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Norsk Teknisk Museum.
2 comments
Dette er teknisk sett ikke en server eller datamaskin, men et diskkabinett, altså en lagringsenhet, som tilkobles en server eller datamaskin. Betegnelsen som benyttes i dag er DAS (Direct-attached storage): https://en.wikipedia.org/wiki/Direct-attached_storage
Serverne som Oslonett benyttet var iflg. lektor Gisle Hannemyr av typen 3/60 fra Sun Microsystems, og diskkabinettet stod tilkoblet en slik over SCSI-bus. Eksempel på en slik server kan ses på Wikipedia, hvor diskkabinettet i bildet er boksen til høyre: https://en.wikipedia.org/wiki/Sun-3#/media/File:Sun3_60_Disk_Tape.jpg
Diskkabinettet inneholder 2 stk. SCSI-harddisker, hver pålydende 500 MB, den ene av merket Micropolis, den andre mener jeg er Seagate. I tillegg var serverne tilkoblet modem, siden starten fra det danske merket Lasat. Fra ca. 1993 ble disse grunnet ustabilitet (overoppheting) byttet til serien Courier fra det amerikanske merket US Robotics, som ble benyttet helt til den analoge tjenesten ble nedlagt.
Hasle var Oslonetts første login-server, dvs. serveren brukere koblet seg til for å få tilgang til Internet. Senere kom andre servere med samme navnestandard til, f.eks. Sinsen. Diskkabinettet ble trolig brukt til å lagre hjemmeområdene til brukere med konto på Hasle, altså brukernes filer, og disse brukerne vil trolig ha vært de første private nettbrukere i Norge.
Etter at diskkabinettet ble pensjonert, fulgte det Oslonetts etterfølgere, først SchibstedNett, så SOL System, og til slutt Infostream ASP (senere innfusjonert i Basefarm). Ifbm. flytting til nye kontorlokaler i 2001 skulle det kasseres, sammen med annet historisk utstyr fra Oslonett/SchibstedNett-tiden, men ble istedet overtatt av undertegnede (Christer Mjellem Strand). Testing viste at diskkabinettet fortsatt var operativt, og at den ene harddisken fungerte. Senere samme år ble det som ville vært Oslonetts 10-årsjubileum behørig markert i Forskningsparken, med en rekke foredrag av gründerne og andre nøkkelpersoner. Dette, samt nøkkeldeler av Oslonetts historie, er fortsatt dokumentert på http://www.oslo.net/
Diskkabinettet stod så på en hylle i undertegnedes kjellerbod frem til det ble donert til Norsk Telemuseum våren 2009.
Christer Mjellem Strand, October 16, 2018
Jon Carlstedt Tønnessen, October 20, 2021
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».