Fotografisk portrett av den tyske forstmannen Friederich Casimir Gustav Heyer (1826-1883), vanligvis bare omtalt som Gustav Heyer. Han er avbildet sittende på en stol i et fotograf ...
Fotografisk portrett av den tyske forstmannen Friederich Casimir Gustav Heyer (1826-1883), vanligvis bare omtalt som Gustav Heyer. Han er avbildet sittende på en stol i et fotografisk studio. Heyer var kledd i ei lang, frakkeliknende jakke med store slag, med vest og kvit skjorte under. Om hanlsen har han knyttet et silketørkle. Da detet fotografiet ble tatt var den kjente forstmannen antakelig i 30-40-åra. Han hadde bart og skrått bakoverstrøket, mørkt hår. Gustav var sønn av Karl Heyer, som var professor ved det kjente skogakademiet i Giessen i den tyske delstaten Hessen. Gustav gikk på gymnas hjembyen, og etter at han hadde tatt artium satt han åtte semestre under (1843-1847) under farens kateter. Deretter reiste han ut og praktiserte et par år, før han vendte tilbake til Giessen i 1849-1850. Der var han først «privatdosent» en periode, inntil han i 1853 ble utnevnt til professor med forvaltningsansvar for skogene i området. Med de erfaringene dette gav ham fikk han også undervisninsplikt i praktisk skogbehandling. Gustav Heyer gjorde seg bemerket som en dyktig fagmann, og han skal ha blitt tilbudt professorater både i Zürich og Karlsruhe, tilbud han avslo, angivelig fordi han var så sterkt knyttet til hjemtraktene. I 1868 sa han derimot ja til et tilbud om å bli direktør for det prøysiske forstakademiet i Münden, et embete som gav høyere lønn, samtidig som Heyer visste at det forstinstituttet i Giessen var truet av omorganiseringer. I 1875 skal han ha søkt et professorat ved den østerrikske «Hochschule für Bodenkultur», en stilling Heyer ikke fikk. Etter dette skal han ha bestemt seg for å bli i Tyskland. Som skogakademiker skal Gustav Heyer ha gjort seg bemerket med uvanlig bred naturfaglig innsikt, og som en klartenkt fagmann som visste å formidle sin faglige kompetanse så vel muntlig som skriftlig. Hans egen forskning var først og fremst knyttet til det skogøkonomiske fagfeltet, men han underviste og skrev også med suksess i mer produksjonsrelaterte emner som skogkultur og skognytting.
About the object
about
Innrammet fotografisk portrett av forstmannen Gustav Heyer (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og st... Innrammet fotografisk portrett av forstmannen Gustav Heyer (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei gulgrå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
SubjectFotografisk portrett av den tyske forstmannen Friederich Casimir Gustav Heyer (1826-1883), vanligvis bare omtalt som Gustav Heyer. Han er avbildet sittende på en stol i et fotografisk studio. Heyer var kledd i ei lang, frakkeliknende jakke med store slag, med vest og kvit skjorte under. Om hanlsen har han knyttet et silketørkle. Da detet fotografiet ble tatt var den kjente forstmannen antakelig i 30-40-åra. Han hadde bart og skrått bakoverstrøket, mørkt hår. Gustav var sønn av Karl Heyer, som var professor ved det kjente skogakademiet i Giessen i den tyske delstaten Hessen. Gustav gikk på gymnas hjembyen, og etter at han hadde tatt artium satt han åtte semestre under (1843-1847) under farens kateter. Deretter reiste han ut og praktiserte et par år, før han vendte tilbake til Giessen i 1849-1850. Der var han først «privatdosent» en periode, inntil han i 1853 ble utnevnt til professor med forvaltningsansvar for skogene i området. Med de erfaringene dette gav ham fikk han også undervisninsplikt i praktisk skogbehandling. Gustav Heyer gjorde seg bemerket som en dyktig fagmann, og han skal ha blitt tilbudt professorater både i Zürich og Karlsruhe, tilbud han avslo, angivelig fordi han var så sterkt knyttet til hjemtraktene. I 1868 sa han derimot ja til et tilbud om å bli direktør for det prøysiske forstakademiet i Münden, et embete som gav høyere lønn, samtidig som Heyer visste at det forstinstituttet i Giessen var truet av omorganiseringer. I 1875 skal han ha søkt et professorat ved den østerrikske «Hochschule für Bodenkultur», en stilling Heyer ikke fikk. Etter dette skal han ha bestemt seg for å bli i Tyskland. Som skogakademiker skal Gustav Heyer ha gjort seg bemerket med uvanlig bred naturfaglig innsikt, og som en klartenkt fagmann som visste å formidle sin faglige kompetanse så vel muntlig som skriftlig. Hans egen forskning var først og fremst knyttet til det skogøkonomiske fagfeltet, men han underviste og skrev også med suksess i mer produksjonsrelaterte emner som skogkultur og skognytting.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».