Portrett av forstmannen Marcus Bing Dahll (1841-1910). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser Marcus Bing Dahll, kledd i mørk dressjakke med kvit ...
Portrett av forstmannen Marcus Bing Dahll (1841-1910). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser Marcus Bing Dahll, kledd i mørk dressjakke med kvit skjorte som har stive, oppovervendte snipper og mørkt slips med en slags rosett på knuten. Da dette fotografiet ble tatt hadde Dahll grålig helskjegg og hår som var gredd fra venstre mot høyre, litt tynt på den fremre delen av skallen. Han hadde lorgnetter på neserota. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser skuldrene og hodet til Dahll.
Marcus Bing Dahll var født i Buksnes i Lofoten i 1841. Derfra kom han seg til Trondheim, hvor han tok realskoleeksamen. Som 16-åring reiste han til København, hvor Dahll «frekventerte» det von Westenske institutt, et gymnas. Etter et par år der bestemte han seg for å bli forstmann. For å kunne bli det oppholdt seg han først et halvt år på Jylland, hvor han hadde skogpraksis. Så gikk turen til Giessen i den tyske delstaten Hessen, hvor han studerte i to år (1862-1864), blant annet under den kjente professoren Gustav Heyer (1826-1883). Etter endte studier vendte han hjem til Norge, hvor det forstlige fagmiljøet fortsatt var lite. Marcus Bing Dahll fikk ikke umiddelbart noe embete i faget han hadde studert, og derfor arbeidet han en periode som huslærer. Så tok han offisersutdanning, noe som antakelig bidro til at han fikk en stilling i jernbanens anleggsvirksomhet. Først i 1871 startet hans yrkeskarriere i skogbruket ved at han fikk bestyrerposten i Stjørdalsgodsets skoger. Alt året etter fikk han et offentlig embete som forstassistent for Johannes Norman (1823-1903) i Finnmark. Etter et par år der, fikk han en stilling i Hedmark. Han var stadig forstassistent, først under Jens Carl Hørbye (1815-1906), deretter under Wilhelm Berbom (1827-1912). Etter at sistnevnte ble pensjonist i 1894 ble Dahll forstmester i Norges mest skogrike fylke. I denne tida ble imidlertid den offentlige skogetaten omorganisert, noe som førte til at Marcus Bing Dahll ble tilbudt en stilling som skoginspektør med kontor i Oslo i stedet for på Hamar. I alle de embetene han hadde arbeidet han for å skape respekt for de offentlige skogeiendommene, for å innføre det han oppfattet som et rasjonelt skogbruk, og for at skogbruket skulle vinne respekt, både som næringsgrein og som fagmiljø. Han engasjerte seg i Norsk forstmannsforening, både som styremedlem og som redaktør og bidragsyter til fagtidsskriftet foreningen utgav. Skogfaglig sett er det særlig grunn til å huske Marcus Bing Dahll fordi han – etter å ha vært på studietur i Tyskland i 1895 med fokus på skogfrøproduksjon – satte i gang arbeidet med å få bygd den første «klenganstalten» på Hamar. Dette anlegget ble etter hvert det viktigste produksjonsstedet for skogfrø i Norge.
About the object
about
Innrammet litografisk portrett av forstmannen Marcus Bing Dahll (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, ... Innrammet litografisk portrett av forstmannen Marcus Bing Dahll (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei grå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
Subject
Portrett av forstmannen Marcus Bing Dahll (1841-1910). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser Marcus Bing Dahll, kledd i mørk dressjakke med kvit skjorte som har stive, oppovervendte snipper og mørkt slips med en slags rosett på knuten. Da dette fotografiet ble tatt hadde Dahll grålig helskjegg og hår som var gredd fra venstre mot høyre, litt tynt på den fremre delen av skallen. Han hadde lorgnetter på neserota. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser skuldrene og hodet til Dahll.
Marcus Bing Dahll var født i Buksnes i Lofoten i 1841. Derfra kom han seg til Trondheim, hvor han tok realskoleeksamen. Som 16-åring reiste han til København, hvor Dahll «frekventerte» det von Westenske institutt, et gymnas. Etter et par år der bestemte han seg for å bli forstmann. For å kunne bli det oppholdt seg han først et halvt år på Jylland, hvor han hadde skogpraksis. Så gikk turen til Giessen i den tyske delstaten Hessen, hvor han studerte i to år (1862-1864), blant annet under den kjente professoren Gustav Heyer (1826-1883). Etter endte studier vendte han hjem til Norge, hvor det forstlige fagmiljøet fortsatt var lite. Marcus Bing Dahll fikk ikke umiddelbart noe embete i faget han hadde studert, og derfor arbeidet han en periode som huslærer. Så tok han offisersutdanning, noe som antakelig bidro til at han fikk en stilling i jernbanens anleggsvirksomhet. Først i 1871 startet hans yrkeskarriere i skogbruket ved at han fikk bestyrerposten i Stjørdalsgodsets skoger. Alt året etter fikk han et offentlig embete som forstassistent for Johannes Norman (1823-1903) i Finnmark. Etter et par år der, fikk han en stilling i Hedmark. Han var stadig forstassistent, først under Jens Carl Hørbye (1815-1906), deretter under Wilhelm Berbom (1827-1912). Etter at sistnevnte ble pensjonist i 1894 ble Dahll forstmester i Norges mest skogrike fylke. I denne tida ble imidlertid den offentlige skogetaten omorganisert, noe som førte til at Marcus Bing Dahll ble tilbudt en stilling som skoginspektør med kontor i Oslo i stedet for på Hamar. I alle de embetene han hadde arbeidet han for å skape respekt for de offentlige skogeiendommene, for å innføre det han oppfattet som et rasjonelt skogbruk, og for at skogbruket skulle vinne respekt, både som næringsgrein og som fagmiljø. Han engasjerte seg i Norsk forstmannsforening, både som styremedlem og som redaktør og bidragsyter til fagtidsskriftet foreningen utgav. Skogfaglig sett er det særlig grunn til å huske Marcus Bing Dahll fordi han – etter å ha vært på studietur i Tyskland i 1895 med fokus på skogfrøproduksjon – satte i gang arbeidet med å få bygd den første «klenganstalten» på Hamar. Dette anlegget ble etter hvert det viktigste produksjonsstedet for skogfrø i Norge.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
"Wilhelm Berbom. Etter at sistnevnte døde i 1894 ble han forstmester" Dette er ikke riktig. Forstmester Wilhelm Berbom døde i Hamar i 1912. Han var født i 1827. I 1894 gikk han av med pensjon 67 år gammel.
Birger Berbom,
March 13, 2015
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Birger Berbom, March 13, 2015
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».