Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kvistesaks

Saks for oppkvisting av trær, med sikte på å oppnå høykvalitetsvirke (finértømmer). Den arbeidende delen av redskapet er montert på en 8 centimeter lang svartlakkert metallholk. ...

Saks for oppkvisting av trær, med sikte på å oppnå høykvalitetsvirke (finértømmer). Den arbeidende delen av redskapet er montert på en 8 centimeter lang svartlakkert metallholk. Til denne komponenten er det sveist et cirka 7, 5 centimeter langt, oppoverskrånende skråstag. Til dette igjen er det skrudd en treleddet saksekonstruksjon som ender i en 6, 4 centimeter bred "kjeft", som under bruk tres over de greinene og skuddene som skal klippes. Den oppslipte delen av "saksekjeften" har en ytre åpning på 3, 5 centimeter, hvilket betyr at kvister som skulle klippes med dette redskapet måtte være grannere enn som så. Når saksa ble lagt over en kvist og trukket nedover ble de to saksebladene presset mot hverandre, slik at kvisten ble klipt. Deretter sørget ei fjær for at saksekjeften igjen ble utspent, klar for neste kapping. I dette tilfellet er saksa festet i ytterenden på et cirka 60 centimeter langt rødfarget glassfiberskaft med en 12, 6 centimeter lang handtaksholk i svart plast i den nedre enden. Denne holken har riller med 5 millimeters mellomrom, noe som antakelig skulle gi brukeren et sikrere grep om redskapet. I ytterenden av handtaksholken er det et avlangt, gjennombrutt hull, sannsynligvis for oppheng når redskapet ikke var i bruk.

About the object

about
Saks for oppkvisting av trær, med sikte på å oppnå høykvalitetsvirke (finértømmer). Den arbeidende delen av redskapet er montert på en 8 centimeter lang svartlakkert metallholk. Til denne komponenten er det sveist et cirka 7, 5 centimeter langt, oppoverskrånende skråstag. Til dette igjen er det skrudd en treleddet saksekonstr... Saks for oppkvisting av trær, med sikte på å oppnå høykvalitetsvirke (finértømmer). Den arbeidende delen av redskapet er montert på en 8 centimeter lang svartlakkert metallholk. Til denne komponenten er det sveist et cirka 7, 5 centimeter langt, oppoverskrånende skråstag. Til dette igjen er det skrudd en treleddet saksekonstruksjon som ender i en 6, 4 centimeter bred "kjeft", som under bruk tres over de greinene og skuddene som skal klippes. Den oppslipte delen av "saksekjeften" har en ytre åpning på 3, 5 centimeter, hvilket betyr at kvister som skulle klippes med dette redskapet måtte være grannere enn som så. Når saksa ble lagt over en kvist og trukket nedover ble de to saksebladene presset mot hverandre, slik at kvisten ble klipt. Deretter sørget ei fjær for at saksekjeften igjen ble utspent, klar for neste kapping. I dette tilfellet er saksa festet i ytterenden på et cirka 60 centimeter langt rødfarget glassfiberskaft med en 12, 6 centimeter lang handtaksholk i svart plast i den nedre enden. Denne holken har riller med 5 millimeters mellomrom, noe som antakelig skulle gi brukeren et sikrere grep om redskapet. I ytterenden av handtaksholken er det et avlangt, gjennombrutt hull, sannsynligvis for oppheng når redskapet ikke var i bruk.
DesignationKvistesaks
Precise designationNisi kvistesaks
IdentifierSJF.13008
Indexing termSkogbehandling Skogbruk
Type Thing

Dimensions value
- LengdeMålt med saksa i normalstilling (utgangsposisjon)63.5 cm
- DiameterSkaftrør (uten endeholk)2.5 cm
- Vekt654.0 g

MaterialsStål - Sakseledd Glassfiber - Skaft Plast - Handtaksholk

ColourRød (Skaft) Svart (Saksemekanisme og handtaksholk)

Other information
Såkalt "kunstig kvisting" praktiseres på en del eiendommer på treslag og trestammer som det kan bli finérvirke eller snekkerlast av, som furu, bjørk og osp. Poenget er å foregripe den såkalte "naturlige kvistrensinga" som foregår i tette bestand, der kvistene på de nedre delene av trærne dør og etter hvert faller av, hvoretter gjensittende kviststumper - etter mange, mange år - overvokses. På den måten vil den nedre delen av stammen få ei kvistrein yte. Ved å kappe kvisten manuelt på et tidlig stadium kan en oppnå korte kviststumper som overvokses raskt. Dermed blir det verdifulle laget av kvistrein yteved tjukkere enn det ellers ville blitt. Fra nær sagt alle treslag kan en ta tørrkvist uten frykt for negative konsekvenser. "Grønnkvisting" - fjerning av frisk kvist - har en vært forsiktig med på gran, ettersom dette øker faren for råteskader. Også på bjørk og osp har det lett for å oppstå misfarging og råte rundt avskårne friske greiner. Ask og eik kan derimot kvistes nesten risikofritt. Mest aktuelt er det likevel hos furu, fortrinnsvis på gode boniteter med rask gjenvekst. Resultatet blir ifølge lærebøkene best om arbeidet gjøres i vintersesongen eller tidlig om våren, riktignok med en viss reservasjon for furu, som kan få soppskader fordi sår som oppstår i den kalde årstida ikke umiddelbart får noe beskyttende kvaelag. Arbeidet bør ikke utføres i sevjetida. Første kvisting gjøres vanligvis når trærnes brysthøydediameter har passert 5-6 centimeter og gjentas etter 5-10 år. Det ideelle er å ha kvistet opp til 5-6 meters høyde, slik at hele rotstokken etter hvert får prima kvalitet. Kunstig kvisting har ifølge Ola Børset vært praktisert i Mellom-Europa siden 16-1700-tallet. I Sverige satte man i gang forsøk omkring 1870. Norske forstfolk kom ikke i gang med tilsvarende forsøk før omkring 1940. Denne typen skogbehandling har imidlertid ikke fått noen stor utbredelse her til lands. Kunstig kvisting praktiseres helst av spesielt interesserte skogeiere. Før denne saksetypen kom på markedet ble det helst brukt greinsag.

Add a comment or suggest edits

History

- Denne typen kvistesakser ble produsert av Olav Nisi, som driver børsemakeri og mekanisk verksted i Gransherad i Telemark. I mange år drev han også Østre Nisi, er en liten skogeiendom, hvor eieren sjøl tok et betydelig ansvar for drift og pleie. Kvisting av ungskog (furu) for framtidig kvistfritt kvalitetsvirke interesserte Olav Nisi. Det fantes japanskproduserte spesialsager for slikt arbeid, og det finske konsernet Fiskars hadde også sin modell. I slutten av 1980-åra fikk en kompressordrevet saksetype fra det italienske firmaet Campagnola en del oppmerksomhet, både blant forskerne ved NISK og i media. Lufttrykket fra en 8 millimeters slange gjorde at det skulle bare et lett trykk på saksa til for å kappe en kvist med 2, 5 centimeters diameter. Ulempen var at for å skape dette lufttrykket måtte den som utførte kvistklippinga dra med seg ei vogn med en fem hestekrefters bensinmotor. Dette gikk nok an i hagebruket, men var verre i ulendt skogsterreng. Dessuten fikk innkjøpsprisen, bortimot 17 000 kroner i 1988, de fleste skogeiere med interesse for å gjøre forsøk med stammekvisting til å betenke seg. Olav Nisi var ikke fornøyd med det utstyret som var i handelen. Derfor konstruerte han sin egen kvistesaksmodell. Han mener at dette redskapet er lettere å håndtere, raskere i bruk og mer skånsomt mot stammene enn andre verktøy for oppkvisting av skogstrær. Konstruksjonen gjør at en kommer helt inntil stammen fra begge sider. Det er bare å henge den innerste delen av kvisten, og dra ! Olav Nisi produserer sjøl denne redskapstypen i eget verksted, og den har fått Norsk patent nr. 20023426. Produsenten forteller at redskapet har vært testet i det skogfaglige miljøet på Ås (UMB), og nevner "ungskogpleieeksperten" Helge Braastad som en profilert kontaktperson i dette miljøet. I en artikkel om saksa i tidsskriftet Skogeieren (2003) nevnes Hans H. Grønlien fra Skogforsk som ansvarlig for testene.
  
  Olav Nisi forteller at han er smed og mekaniker, men at markedsføring er en utfordring for ham, som for mange andre kreative oppfinnere. Han har solgt en god del eksemplarer til pyntegrøntprodusenter, ikke minst i Danmark og Tyskland. I Tyskland har mye av omsetningen skjedd gjennom Grube KG. Dette er et ledende firma innen skogs- og hageverktøy, med filialer over hele Tyskland, og ellers flere land i Europa. De har funnet ut at saksen er glimrende også til rydding av kratt. Brukt horisontalt er den mye raskere og mer effektiv enn de tradisjonelle to-hånds saksene. Det er bare å nappe stengelen av. Men skulle markedet der nede ta helt av, så må en nok finne en annen produsent. Da blir Olav Nisis bedrift for liten!
  
  I Danmark er det Dansk Skovkontor A/S som har fungert som forhandlere. De selger redskapet til pyntegrøntprodusenter. Danskene er store produsenter av pyntegrønt, mesteparten går til eksport nedover i Europa.
  
  I Norge er det enkelte samvittighetsfulle og framtidsorienterte skogbrukere som har kjøpt redskapet for å bruke det til oppkvisting av furu, slik Olav Nisi sjøl gjør det. Det er imidlertid altfor få som utfører slikt arbeid, og Olav Nisi mangler, som nevnt, et markedsføringsapparat.
  
  På en fargeposter i A4-format, som ble levert til museet sammen med gjenstanden (jfr. gjenstandsmappa), fortelles det at redskapet veier 650 gram i utførelsen med 60 centimeters skaft. Posteren forteller også at redskapet leveres med tre skaftlengder: 60 centimeter, to meter og tre meter, samt med reinsag som tilleggsutstyr. Prisen oppgis til 1 175 kroner.
  
  Produsenten har også egen interettside om omtale av blant annet kvistesaksa: www. nisi. no.
- Aksesjon: August 7, 2010
- Produsent (K)Nisi, Olav (1937)
  - Adresse,Norge Telemark Gransherad Østre Nisi
  - ProfessionMekaniker, smed, børsemaker
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Nisi, Olav»
- Place of creationNorge Telemark Gransherad Østre Nisi