Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glat ...
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
About the object
about
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler... Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Denne buksa inngikk i et større innkjøp Leif Skoje fra garden Søndre Skoje (gnr. 82, bnr. 2) i Sauland, Telemark, gjorde på Notodden sommeren 1984. Dette var året da Leif Skoje overtok slektsgarden. En del av gjenstandene ble vinteren 2009 gitt til Norsk Skogmuseum. Originalnotaen fulgte med, og er arkivert i museets "gjenstandsperm". Dokumentet viser at vernejakka kostet 270 kroner. Notaen er stemplet herredsskogmesteren i Hjartdal, antakelig fordi kjøperen trengte attestasjon for å kunne dekke utgiftene gjennom skogavgiftsmidler. Ifølge giveren var 1984 det siste året slikt småutstyr kunne finansieres på denne måten.
Eiendommen Søndre Skoje består av cirka 80 daa dyrka mark, rundt 1 400 daa produktiv skog og omkring 700 daa impediment, samt halvt eierskap i to utmarksområder som hver er på 4 500 da. Leif Skoje har arbeidet som lærer. Drifta av innmarka har vært bortleid til nabobrukere. Skogen har Skoje drevet selv etter en driftsplan som ble utarbeidet i samarbeid med Telemark Tømmersalgslag (AT-Skog) i 1986. Tømmerhogsten var de første årene bortsatt til en annen gardbruker, seinere organisert gjennom AT-Skog. Leif Skoje selv har brukt verneutstyr for skogsarbeid i forbindelse med vedhogst og ymse typer ryddingsarbeid langs veger, åkerkanter, sætervoller osv.
Museet mottok en forespørsel fra landskapsarkitekt Frøydis Hagene Skoje i Sauland i Telemark om overtakelse av en del verneutstyr for skogsarbeid, som Leif Skoje hadde kjøpt med tanke på sitt gardsskogbruk i 1984. Gjenstandene ble sendt til Elverum og museet betalte portoutgiftene. Med materiellet fulgte det ei regning fra maskinfirmaet O. J. Evertsen eftf. på Rjukan, som leverte materiellet. Av dette dokumentet framgår priser m. m. Regninga er plassert i «gjenstandspermen».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».