Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Arbeidsbukse for skogsarbeid. Buksa ble kjøpt i 1984 og er tilpasset datidas skogsarbeid, det vil si arbeid med motorsag. De utvendige delene av buksa er sydd i et tettvevd, glatt polyesterstoff med en lys, forholdsvis skarp blåfarge. Lommeforet er sydd av kvitt stoff. Det er også innleggene foran på begge beina, som skjuler et vernstoff som skulle sette seg i tennene på sagkjedet og få maskinen til å stoppe dersom det skjedde uhell. I slike tilfeller var det gjerne oversida av lårene og knærne som var mest utsatt. Buksa har ellers to baklommer med klaffer, som antakelig skulle forebygge at skogsarbeideren fikk bar og snø i lommene. Denne buksa har - i motsetning til mange andre vernebukser for skogsarbeidere - verken ryggklaff, brystklaff eller skulderseler. Dersom livvidden ikke passer eksakt er brukeren henvist til å bruke belte (livreim), som tres gjennom sju smøyestoler. Plagget bærer ikke preg av bruk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum