Gjenstanden består av to deler: regnestav og etui.
Regnestav for løsning av numeriske regneoperasjoner, som multiplikasjon, divisjon, potensering og rotutdragning. Sjølve regnestaven består av tre komponenter: en hoveddel, en skyvbar slide og en skyvbar markør med strek som stilles ved beregningsresultatet. Hoveddelen er 3, 9 centimeter bred. Langs den ene langsida er det ei 0, 7 centimeter bred forholdsvis tynn linjalflate med centimetermål fra 0 til 27. For øvrig er regnestavens hoveddel om lag 0, 5 centimeter tjukk, men langs midtaksen i lengderetningen er det støpt eller fest et 0, 4 cm djupt spor som er 1, 4-1, 7 centimeter bred. Breddeforskjellen innebærer at det her er lagd spor som holder den binder den bevegelige sliden til hoveddelen. Sliden har for øvrig samme lengde som hoveddelen. På oversida av hoveddelen og på begge flatsidene av sliden er det påtrykt tallinjer med svarte (og unntaksvis røde) typer, dels på lysegrønn botn. Ved utregninger forskyves skalaene på hoveddelen og sliden i forhold til hverandre. Den logaritmiske inndelinga gjør det deretter mulig å lese av svarene på bestemte punkter, avhengig av hva slags regneoperasjoner som utføres. For å lese av og fiksere beregningsresultatene har regnestaven en markør i klar plast med svarte tverrlinjer. Denne markøren går i spor i hoveddelens langsgående tverrsider. For å hindre alt for hyppige forskyvninger er markøren utstyrt med ei innvendig stålfjær som forebygger skliing. På baksida er det risset inn et personnavn (se innskriftrubrikken) samt et par formler.
Regnestaven oppbevares i et etui som er støpt i glassklar plast. Etuiet består av to deler, der den korteste skyves inn over den åpne endeflata på den lengste. For å lette åpninga av etuiet er det en halvsirkelformet forsenkning for brukerens tommelfinger ved endeflata på den lengste etuidelen.
Regnestaver av denne typen var vanlige blant litt eldre skoleelver i etterkrigsåra. Registratoren fikk utdelt en regnestav av samme type da han begynte på ungdomsskolen i 1972, og han brukte den også litt i gymnastida. Da begynte imidlertid mange å skaffe seg moderne lommekalkulatorer, som i mange sammenhenger gav mer eksakte svar (flere desimaler i oppgaver som ikke "gikk opp"). På skogskolene antar vi at regnestavene ble brukt i forbindelse med opplæring i karttegnings- og takseringsarbeid.
Form: Lang og smal rektangulær stav med skyvbar slide, plastetui med samme form.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».