• Sag, primært lagd med tanke på trefelling, såkalt «tømmersvans». Bladet på svansen er lagd av cirka 1 millimeter tjukt valsestål.  Det er 97 centimeter lagt (måltfra ytterende til yterende), 3,9 centimeter bredt i den fremre enden og 15,2 centimeter bredt i den bakre enden. Bladryggen er tilnærmet rettlinjet mens tannlinja er konvekst buet. Det er et rundt, gjennombrutt opphengshull med 1 centimeters diameter i den fremre enden av bladet. Det finnes også tre noe mindre hull på den bakre delen av bladet. De to minste av dem skulle antakelig gjøre det mulig å montere en «sagkamerat» (ei spiralfjær med endekrok) på saga. Kroken ble i så fall slått inn i yteveden på treet slik at fjæra «hjalp» skogsarbeideren å skyve saga framover i skåret. Denne saga er imidlertid overlatt til museet uten sagkamerat. Sagtennene er «støtstilte», slik at de skar når skogsarbeideren skjøv bladet fra seg, ikke når han trakk den bakover.  Saga har til sammen 62 tenner, fordelt over ei 91 centimeter lang tannlinje. Tennene er vigget, slik at de etterlater seg et drøyt 2 milliimeter bredt skår. Bladet er rustent. Vi ser ingen merker eller stempler, men dette kan skyldes slitasje og korrosjon. I den bakre (bredeste) enden av bladet er det gjennombrutte hull hvor det er pånaglet to festearmer av blikk for handtaket, som gripes rundt et 12,4 centimeter langt og 3,7 centimeter bredt trehandtak (antakelig av bjørk) med ovalt tverrsnitt. På den ene sida av handtaket er bokstaven «V» innskåret.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sag, primært lagd med tanke på trefelling, såkalt «tømmersvans». Bladet på svansen er lagd av cirka 1 millimeter tjukt valsestål.  Det er 97 centimeter lagt (måltfra ytterende til yterende), 3,9 centimeter bredt i den fremre enden og 15,2 centimeter bredt i den bakre enden. Bladryggen er tilnærmet rettlinjet mens tannlinja er konvekst buet. Det er et rundt, gjennombrutt opphengshull med 1 centimeters diameter i den fremre enden av bladet. Det finnes også tre noe mindre hull på den bakre delen av bladet. De to minste av dem skulle antakelig gjøre det mulig å montere en «sagkamerat» (ei spiralfjær med endekrok) på saga. Kroken ble i så fall slått inn i yteveden på treet slik at fjæra «hjalp» skogsarbeideren å skyve saga framover i skåret. Denne saga er imidlertid overlatt til museet uten sagkamerat. Sagtennene er «støtstilte», slik at de skar når skogsarbeideren skjøv bladet fra seg, ikke når han trakk den bakover.  Saga har til sammen 62 tenner, fordelt over ei 91 centimeter lang tannlinje. Tennene er vigget, slik at de etterlater seg et drøyt 2 milliimeter bredt skår. Bladet er rustent. Vi ser ingen merker eller stempler, men dette kan skyldes slitasje og korrosjon. I den bakre (bredeste) enden av bladet er det gjennombrutte hull hvor det er pånaglet to festearmer av blikk for handtaket, som gripes rundt et 12,4 centimeter langt og 3,7 centimeter bredt trehandtak (antakelig av bjørk) med ovalt tverrsnitt. På den ene sida av handtaket er bokstaven «V» innskåret.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Sag

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to