• Tømmersaks, spesialkonstruert for opptak av søkketømmer, som det ble en del av ved Fetsund lenser der det hopet seg opp mye virke som ble liggende lenge i vann. Denne spesialsaksa har sju hovedkomponenter: To armer eller gripeklør, et handtak med repetisjonsfjær, to korte jernskinner som fungerer som bindeledd mellom andre komponenter og ei hylse for ei handtakstang. De nevnte delene er sammenføyd ved hjelp av klinknagler. De to armene er om lag 33 og 36 centimeter lange, har en krummet form og er lagd av drøyt 7 millimeter tjukt stål. Disse komponentene krysser hverandre om lag 7 centimeter fra øverendene, og sentralt i krysningspunktet er det plassert ei klinknagle som et hengslingsledd. I de nedre ytterendene er armene kraftig krummet med innovervendte pigger. I tillegg er det påsveiset to pigger på innsidene av hver av saksearmene. Disse kvasse elementene skulle gi brukeren av saksa et godt grep om de sleipe og tunge tømmerstokkene som skulle heves og tas land for tørking. Den øvre enden av den ene saksearmen er naglet til en flathamret tange i forlengelsen av handtaksbøyla. Litt høyere opp på den samme tangen er det påklinket om lag 8 centimeter lange jernskinner - ei på hver side - som fungerer som bindeledd mellom den øvre enden av den andre saksearmen ei handtaksbøyle. Ei spiralfjær forbinder denne handtaksbøyla med den ene saksearmen. Denne fjæra skulle sannsynligvis holde saksa i åpen stilling når den ikke hadde grep om noen tømmerstokk. Hele denne midtre delen av tømmersaksa danner et parallellogram, der hjørnevinklene vil variere med diameteren på tømmerstokken det arbeides med. Handtaksbøyla er lagd av rundjern med diameter 1,6 centimeter. Den ytre enden av denne bøyla er smidd som en ring, hvor det antakelig kunne festes et tau. På den nagla saksearmene er hengslet til er det festet ei 23,8 centimeter lang og 3,2 centimeter bred jernskinne med ei 6 centimeter lang åpen midtspalte, som ei av de andre naglene er ført gjennom. På denne måten kunne denne skinna sitte fast uansett hvilken posisjon armene på saksa hadde.  Øverst på skinna er det påsveiset en 10 centimeter lang jernsyllinder med innvendig diameter 6,5 centimeter. Dette har antakelig vært festepunktet for et langt treskaft som gjorde det mulig å operere redskapet langs elevebotnen, langt under vannspeilet. 

Denne gjenstanden var antakelig rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Den er følgelig elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsherdende voks.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Botntømmersaks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to