• Bredbladet og langskaftet øks, som i opprinnelig ble registrert inn i Norsk Skogbruksmuseums samling som «bile». Her heter det blant annet at «Når en bygde tømmerhus ble bilen brukt til å bearbeide tømmeret for å få tømmeret til å avpasse sin plass der det skulle høre hjemme. Bilen er blitt brukt på eiendommen Johanstad i Løten.» Det 83 centimeter lange, grovt tilspikkede skaftet av seinvokst gran rimer ikke helt med denne fortolkningen av denne øksa. 

Øksehodet er 25,4 centimeter høyt, målt fra midten av den konvekst buete eggen til det noenlunde plane nakkepartiet. Bredden på den nedre delen av bladet, målt i rett linje mellom eggens ytterender, er 16,0 centimeter. Øksehodets fremre tverrende er slakt konkavt buet. Den bakre tverrenden på bladet er rettlinjet og skrår noe innover inntil den, om lag 11,5 centimeter over enden av egglinja, brått buer innover mor et punkt under «øyet» (skafthullet). Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Det innebærer at bredden på «kjakene» som omgir den ytre enden av skaftet tiltar mot den bakre enden av øksenakken. Denne løsningen virket stabiliserende på skjeftinga. Nakkepartiet er 10,2 centimeter langt og 4,0 centimeter bredt bakerst, 3,5 centimeter i fronten. Eggpartiet er stuket, noe som tyder på en helt annen sekundærbruk av dette redskapet enn tømmermannsarbeid. Øksehodet har ingen stempler som kan fortelle hvem som har smidd redskapet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to