• Fløterhake med treskaft. Den smidde delen av haken er 23,4 centimeter lang. Den har to spisser - den framoverpekende «stigar'n», som ble brukte til å bende løs sammenvasede tømmerstokker med, og «hoggar'n», som ble hogd inn i yteveden på stokkene når fløteren ønsket å trekke eller skyve dem i en bestemt retning. Stingar'n er cirka 7 centimeter lang, mens hoggar'n er om lag 8 centimeter. Lengderetningen på den sistnevnte delen er ikke helt vinkelrett i forhold til stingar'ns og hakeskaftets lengderetning, den er en aning bakovervendt. I forlengelsen av stingar'n er det smidd en om lag 3 centimeter bred og 13,5 centimeter lang tange, som ligger an mot den fremre sideflata på skaftet. Tangen har to gjennombrutte festehull. Gjennom det bakerste av dem er det ført en spiker, som er banket gjennom skaftet. Deretter ble den spisse enden av spikeren bøyd inn mot skaftveden. I det andre hullet i tangen er det ingen spiker, men spor i skaftet tyder på at også dette festepunktet kan ha vært i bruk. Hakrens posisjon på skaftet er ellers stabilisret ved hjelp av en smidd jernring, som omslutter den fremre enden av tangen og den ytre skaftenden. Tangen er påstemplet bokstavene «PW», initialene til smeden Per Wolla i Heradsbygda i Elverum. Denne haken har et 137 centimeter lanbgt treskaft, lagd av av ei rettvokst gran, som antakelig har stått i en litt undertrykt posisjon mellom større, barrike trær. Skaftet har i hvert fall en tett årringstruktur og bare småkvist. Dette gjorde skaftet seigt og smidig. Diameteren på skaftet avtar noe fra den fremre mot den bakre enden. Aller bakerst er det imidlertid formet en liten, avrundet skaftknopp.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Fløterhake med treskaft. Den smidde delen av haken er 23,4 centimeter lang. Den har to spisser - den framoverpekende «stigar'n», som ble brukte til å bende løs sammenvasede tømmerstokker med, og «hoggar'n», som ble hogd inn i yteveden på stokkene når fløteren ønsket å trekke eller skyve dem i en bestemt retning. Stingar'n er cirka 7 centimeter lang, mens hoggar'n er om lag 8 centimeter. Lengderetningen på den sistnevnte delen er ikke helt vinkelrett i forhold til stingar'ns og hakeskaftets lengderetning, den er en aning bakovervendt. I forlengelsen av stingar'n er det smidd en om lag 3 centimeter bred og 13,5 centimeter lang tange, som ligger an mot den fremre sideflata på skaftet. Tangen har to gjennombrutte festehull. Gjennom det bakerste av dem er det ført en spiker, som er banket gjennom skaftet. Deretter ble den spisse enden av spikeren bøyd inn mot skaftveden. I det andre hullet i tangen er det ingen spiker, men spor i skaftet tyder på at også dette festepunktet kan ha vært i bruk. Hakrens posisjon på skaftet er ellers stabilisret ved hjelp av en smidd jernring, som omslutter den fremre enden av tangen og den ytre skaftenden. Tangen er påstemplet bokstavene «PW», initialene til smeden Per Wolla i Heradsbygda i Elverum. Denne haken har et 137 centimeter lanbgt treskaft, lagd av av ei rettvokst gran, som antakelig har stått i en litt undertrykt posisjon mellom større, barrike trær. Skaftet har i hvert fall en tett årringstruktur og bare småkvist. Dette gjorde skaftet seigt og smidig. Diameteren på skaftet avtar noe fra den fremre mot den bakre enden. Aller bakerst er det imidlertid formet en liten, avrundet skaftknopp.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Fløterhake

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to