Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kjetting
About the object
about
Kjetting som ble innlemmet i museet i forbindelse med «Prosjekt Glomma» i miden av 1980-åra. Den er åpenbart fra et av Glomma fellesfløtingsfornings anlegg, men man har ikke notert seg hvilket av dem, eller hvilken funksjon akkurat denne kjettingen har hatt. Den er drøyt 43 centimeter lang og består av 12 lekker. 11 av disse er ... Kjetting som ble innlemmet i museet i forbindelse med «Prosjekt Glomma» i miden av 1980-åra. Den er åpenbart fra et av Glomma fellesfløtingsfornings anlegg, men man har ikke notert seg hvilket av dem, eller hvilken funksjon akkurat denne kjettingen har hatt. Den er drøyt 43 centimeter lang og består av 12 lekker. 11 av disse er drøyt 5,5 centimeter lange og i overkant av 4 centimeter brede (yttermål). De er lagd av rundjern med cirka 1,2 centimeters diameter. I den ene ytterenden er det en større lekk - cirka 11,6 centimeter lang og 7,4 centimeter bred. Her har rundjernet lekken er lagd av en diameter på 1,6 centimeter.
I første halvdel av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glommavassdraget. Museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum tok da initiativ til noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet ville sikre et størst mulig kildemateriale knyttet til den rollen vassdraget gjennom hundrevis av år hadde spilt som transportåre for tømmer fra skogbygdene i innlandet mot tømmerbearbeidende virksomheter og eksporthavner ved kysten. Målet var i første instans å sikre et bredt utvalg av kilder til historisk kunnskap om virksomheten, deretter å bearbeide en del av disse kildene vitenskapelig i et bokprosjekt. Museet samarbeidet med Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen overlot arkivmaterialet sitt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygget ved Fetsund lenser, der man arbeidet for å etablere et lensemuseum. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogmuseum startet, i samarbeid med lokale prosjektansatte, en ordnings- og katalogiseringsprosess, som etter at museumsidéen ble virkeliggjort i 1990 har vært videreført av personale fra lensemuseet. Fotosamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening - 72 album, samt en del «løse» bilder og noe negativmateriale - ble overført til Norsk Skogbruksmuseum, hvor det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert. Glomma fellesfløtingsforening skulle også «rydde opp etter seg» i Glomma, slik vassdragslovgivningen forutsatte. En del installasjoner ble revet, andre ble overlatt til grunneiere som fant det interessant, og flere anlegg (blant annet Fetsund lenser og Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot/Trysil i Hedmark) ble solgt for symbolske beløp med sikte på museumsutvikling. Også fløterkoia Fossheim ved Klokkerfossen i Elverum ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum med det løsøret den hadde inneholdt. Denne koia hadde vært innkvarteringssted for fløterne som arbeidet på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen. Karene hadde også feltesse som ble brukt ved kvessing av haker og reparasjon av lensekjettinger og annen redskap. Denne gjenstanden er blant det løsøret fra Fossheimkoia som ble registrert inn i museets samling.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».