• Lokkbeitel, altså et stemjern med klinge som var såpåass griv at den tålte at snekkeren bendte og brøt for å løsne spon fra tapphull og andre trange åpninger i arbeidsstykkene. Redskapet er, slik det framsto da det ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum 26,3 centimeter langt. Cirka 20 centimeter av denne lengden må kunne betegnes som klinge. Den er, på grunn av de påkjenningene man måtte regne med når snekkeren bendte på redskapet, uvanling grov, med et tverrsnitt på opptril 1,6 X 1,0 centimeter. I den fremre enden er det slipt en noe konvekst buet egg. Ved den øvre enden av klingen er det en slags krage med yttermål 2,9 X 2,4 centimeter. I forlengelsen av denne igjen er det en tange med rektangulært tverrsnitt (1,6 X 1,1 centimeter). Denne tangen tynnes mot en spiss i den øvre enden, og den skulle føres inn i sentrum av den nedre enden på det treskaftet dette jernet en gang må ha hatt, slik at skaftenden lå an mot den nevnte utkraginga, som skulle gjøre det mulig å banke på den øvre skaftenden uten at treet i skaftet sprakk. Her mangler skaftet, og i mangel av denne redskapsdelen har eieren av lokkbeitelen åpenbart valgt å bøye overenenden av tangen og deretter slå direkte på den bøyde ende tangen nåpr lokkbeitelen skulle drives inn i arbeidsstykket.

Dette redskapet var antakelig rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har i hvert fall elektrolysebehandlet stålet og impregnert det med en korrosjonsherdende voks.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Lokkbeitel, altså et stemjern med klinge som var såpåass griv at den tålte at snekkeren bendte og brøt for å løsne spon fra tapphull og andre trange åpninger i arbeidsstykkene. Redskapet er, slik det framsto da det ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum 26,3 centimeter langt. Cirka 20 centimeter av denne lengden må kunne betegnes som klinge. Den er, på grunn av de påkjenningene man måtte regne med når snekkeren bendte på redskapet, uvanling grov, med et tverrsnitt på opptril 1,6 X 1,0 centimeter. I den fremre enden er det slipt en noe konvekst buet egg. Ved den øvre enden av klingen er det en slags krage med yttermål 2,9 X 2,4 centimeter. I forlengelsen av denne igjen er det en tange med rektangulært tverrsnitt (1,6 X 1,1 centimeter). Denne tangen tynnes mot en spiss i den øvre enden, og den skulle føres inn i sentrum av den nedre enden på det treskaftet dette jernet en gang må ha hatt, slik at skaftenden lå an mot den nevnte utkraginga, som skulle gjøre det mulig å banke på den øvre skaftenden uten at treet i skaftet sprakk. Her mangler skaftet, og i mangel av denne redskapsdelen har eieren av lokkbeitelen åpenbart valgt å bøye overenenden av tangen og deretter slå direkte på den bøyde ende tangen nåpr lokkbeitelen skulle drives inn i arbeidsstykket.

Dette redskapet var antakelig rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har i hvert fall elektrolysebehandlet stålet og impregnert det med en korrosjonsherdende voks.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Stemjern

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to