I april 2010 fikk museet en forespørsel om geværet fra Ole Kristian Ødegård, som til daglig er testleder ved Nammo på Raufoss, men som på fritida samarbeider med venner i Heidal om studier i og formidling av jakttradisjoner, blant annet knyttet til Jo Gjende. OT Ljøstad tok bilder av våpenet, som ble sendt til Ødegård. Han kvitterte med følgende takke-mail (datert 27. april 2010):
«Tusen takk for flotte bilder. Ut fra disse bildener så ser det ut for meg som om rifla er ei "østerdøl" med det man kaller kistepipe. Engebret Engebretsson er trolig børsemakeren. Han brukte å prege E E s på låsblikket. Denne rifla hadde sikkert flintlås originalt. Er det preget kors langsetter pipa? Er løpet riflet eller glattboret, og hva er kaliberet?
Det som er mest interessant med denne er at den etter min mening ettermonterte perkusjonslåsen har noen bokstaver som er svært interessante. For meg synes det som det står J. T. s (Jo Tjøstolson). Det finnes flere ting etter Jo som er merket slik. Men Jo sverget til flintlås på sine rifler. Så her er det noen ubesvarte spørsmål. Er låsen virkelig Jo sin, eller er merkingen falsk. Kan Jo ha gått over til perkusjonslås på sine eldre dager!! Uansett et flott minne om en særpreget mann. »
Den 10. april 2014 var Ole Kristian Ødegård på besøk på museet, der han fikk se geværet på nært hold. Han uttalte seg da om Jo Gjendes våpenpreferanser og om dette geværet spesielt. Vi oppfordret ham til å formulere noe av dette skriftlig, hvilket Ødegård var villig til. Et par dager seinere mottok vi følgende tekst som e-post:
«Etter å ha sett rifla på Skogbruksmuseet har jeg følgende merknader til våpenet:
Pipa er utformet som ei kistepipe eller kassepipe. Firkantet til åttekant. Ved første øyekast ser pipa ut til å være laget av Engebret Engebretson fra Koppang, men kvalitet på stålet og finish på pipa tilsier at den ikke er fra hans hånd. Min personlige tanke er at dette er ei pipe laget på Østerdøls vis som skulle ligne ei Engebretson pipe. Slike piper er omtalt i flere sammenhenger i Nord-Gudbrandsdal. Stokken har en annen form en den Engebretson brukte på sine våpen. Spesiellt kolben. Låseblikket tilsier at dette våpnet opprinnelig har vært ei flintlåsrifle. Blikket er gravert og har risset inn JTs. Dette skulle tilsi at Jo Tjøstolvson Kleppe ( Jo Gjende) kan ha eid våpenet en gang. Avtrekkerbøyla, bakblikket og baksiktet ser ut til å stamme fra ei Engebretson-rifle. Slik vånet fremstår for meg er det satt sammen av forskjellige deler og det kan også tyde på at Jo Gjende kan ha eid våpenet.
Legger ved bildet av ei original Engebretson rifle fra Vågå. På låsblikket er det risset inn EEs Engebret Engebretson. Legg merke til formen på kolben.
Om dere får fotografert eller inspisert pipa en gang så se etter om der er filt ut et hakk i svanseskruen se eget bilde.»
Vinteren 2025 fikk Norsk skogmuseum dette spørsmålet via nettstedet Digitalt museum: «Vet dere om der var noen smeder som laget kassepiper gevær?» Ingen av museets konservatorer betraktet seg som spesialister på våpen. Spørsmålet ble derfor videresendt til den pensjonerte børsemakeren Tor Egil Mauseth, som responderte slik:
«Tenkte å skrive litt om kassepiper som vi vet. Det er mye vi ikke vet, og det er mange som tror dem vet noe som de hevder er sant.
Kassepiper er etter min oppfatning den måten piper ble laget på i tidligste tider. Kassepipebørser finner vi på mange gårder i avsidesliggende bygder. I Østerdalen, Trysil, Gudbrandsdalen, Hallingdalen og sidedaler til disse, der jakt har vært en viktig del av husholdningen. Kassepiper er piper som er laget av to firkantede emner. Derfor er de blitt firkantede. Svært mange piper laget før 1800 i Norge er nettopp firkantede eller åttekantede. Ved Kongsberg våpenfabrikk laget man piper etter en annen metode, noe som gjorde at pipene blir runde utvendig. Piper ved svenske våpenfabrikker ble også laget runde. Ved Tøyhusmuseet i København opplyste direktøren at de hadde kun en kassepipebørse ved museet, og den var dokumentert norsk.
Den amerikanske smeden Alex Bealer har beskrivelser og tegninger av hvordan slike piper blir laget i sin bok «the art of blacksmithing» Men jeg tror ikke det er amerikanerne som har funnet opp denne smimetoden. Men vi vet at mange norske smeder utvandret til Amerika. Vi vet om mange norske smeder som det kan dokumenteres har laget kassepiper. Største utfordringen med dette er at smedene ikke signerte pipene og børsene sine. Men noen gjorde det.
Den mest kjente fra Østerdalen er jo Embret Embretssen. Han var født i 1697, og død i 1776. Han signerte sidelåsene med EES. Det finnes mange børser m hans initialer på. Dette er kassepipebørser, men han kan ha laget piper som var runde også. Embret gikk under tilnavnet «Koppangen». Han skal ha laget den kjente «Gofabørsa», som henger på Atnosen. Den ble laget til den kjente jegeren Nils Hågensen, eller «Nils Skytter».
En annen smed som vi vet lagde kassepipebørser er Hans Estensen Rønning, født 1815 på Bergerrønningen. Hans Rønning var oldefaren til ei dame som kunne bekrefte at han lagde børsepiper. Hun hadde ei slik børse hengende etter ham. Rønning er beskrevet i bygdebok for Alvdal, bind 4 side 369. Den børsa er avbildet på side 374 i samme bok. Han bodde på et sted som het Berget, derfor kalte han seg Berget. Han signerte børsene med HR. Det finnes nok noen børser etter ham. Jeg har sett 4 stk.
En annen som kan nevnes er Peder Olsen Steinmosten, født 1752 Han signerte børsene sine med POS. Jeg har sett 3 eller 4 m hans initialer.
Jeg vet om mange andre smeder som vi kan dokumentere har laget slike børsepiper. Det var ikke bare i Østerdalen det ble laget børsepiper som kassepiper. I Flå i Hallingdal bodde det en smed på en gård som het Gislerud. Han het Gudbrand Torsen. Han var født i 1656. Han utvant allt jernet han trengte til eget bruk fra myrmalm. Han signerte børsepipene med GTS og årstall i romertall. Han er beskrevet i gards og slektshistorie fra Flå i Hallingdal. Det finnes mange børser i Hallingdalen etter Gudbrand. Sønnen hans, Tor eller Tord, som overtok gården Gislerud, ble også børsesmed. Han skrev TGS på de de han laget. Det finnes flere børser etter ham. Dette er bare noen eksempler på smeder som har laget slike kassepipebørser. Jeg har mange flere navn på smeder som har laget slike.
I 1805 ble perkusjonshetta oppfunnet. Etter dette ble det meste av kassepipebørser ombygget til perkusjon. De aller fleste kassepipebørsene er laget som flintlås, snapphanelås eller hjullås. Ved perkusjonering så satte den smeden som hadde gjort det, sine initialer på børsene. Noen brukte også noe som heter patentsvansskrue. Denne hadde ofte navnet til børsesmeden på toppen. Eksempler kan være Grindereng, eller Schulstad. Dette gjorde at det oppstod noe forvirring om hvem som hadde laget børsene. Man må da vurdere når smedene levde i forhold til når perkusjonshetta ble oppfunnet.
Kassepipebørser er mer vanlig enn folk skulle tro. Jeg har sett ihvertfall ca 200 børser. Nesten alle museer har slike liggende.»
2 comments
Tor Egil Mauseth, May 28, 2022
Sidelåsen som sitter på denne børsa
Har tidligere vært en flintlås. Det ser man av skruehullene etter pannedeksel og fjær. Har ikke funnet kassepiper som er lengre enn denne. Det skulle tilsi at dette kan være langpipa til Jo. Langpipa ril Jo hadde jo gravert sidelås etter Langrusten. Denne har jo gravert sidelås. Vet bare om ei anna kassepipe som har gravert sidelås.
Tor Egil Mauseth, February 28, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».