• Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv i slire. Dette er en hedmarksmodell, lagd av Arne Bretten (1906-1995), som var herredsskogmester i Furnes og Nes kommuner, men opprinnelig kom fra Romedal. Kniven er 20,8 centimeter lang. Herav utgjør sjølve bladet, som antakelig er et Bruslettio-produkt, om lag 9,6 centimeter. Bredden ved brystningen er 2,0 centimeter. Her er tjukkelsen 2,65 centimeter. Bladryggen er noenlunde rett, men har avfasete sidekanter. Slipefasene på eggsida er om lag 7 millimeter brede. Skaftet er lagd av brunbeiset og lakkert flammebjørk. Det er nedoverbøyd i den bakre enden. Hoveddelen av skaftet er imidlertid rett og noe konveks i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Skaftet er forsterket med nysølvholker i begge ytterendene. Den fremre er 3,7 centimeter bred, den bakre 1,3 centimter. Begge har striplet linjedekor. 

Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er asymmetrisk i den forstand at formen avspeiler krumminga på egglinja. Sømmen er plassert på den sida som, når knivstellet bæres i et belte, vil vende inn mot kroppen. Forsida av slirelæret har pautete mønstre (tverrstriper, samt små ringer lagd med fronten av en kulepenn uten spiss og med et ridlet spikerhode). På baksida av sliremunningen er det innsydd en lærstropp med en ring, lagd av en messingtråd. Dette er hengslingspunktet for en beltestropp, 7,5 centimeter lang og 3,1 centimeter bred, med to vertikale spalter som kunne smøyes inn på brukerens belte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kniv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to