Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Fløterhake
About the object
about
Fløterhake uten skaft, men med to «hakaspik» og en jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen, men den er uvanlig solid og tung. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- ...
Fløterhake uten skaft, men med to «hakaspik» og en jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen, men den er uvanlig solid og tung. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 30 centimeter lang. Lengden på stingar'n er snaut 9 centimeter, mens hoggar'n måler 10,7 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 2,1 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 18 centimeter lang og 3,0 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». Falen er på fire steder - to på undersida og to på oversida - stemplet «TB». Dette skal ha vært en forkortelse for Trysil-Bolaget - selskapet som drev Støa kanal med sikte på å overføre tømmer fra Ljørdalen til Klarälvvassdraget. I tillegg følger det med en 2,0 centimeter bred jernring som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form.
Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon. Under denne prosessen later det til at det lille fragmentet av treskaftet som fulgte med da haken ble avlevert til museet (jfr. gjenstandsfoto) har gått tapt.
Haken er antagelig smidd av bestefar til giveren, Petter Pettersen (Petter Smed). Bestefaren het Jan Petter Svensson og kom fra Sverige til Trysil som smed i forbindelse med kanalanlegget ved Støa. Her bidro han til at det mulig å overføre tømmer fra Ljøra og Dalälvvassdreaget til Flera, Tannåa og Grøna til Trysilelva, altså det som på svensk side ble kalt Klarälvvassdraget. Kanalen var i drift i perioden 1858-1901.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».