Gevær

About the object

• aboutVed innkomsten til museet hadde geværet brukket kolbe og bøyd løp. Forårsaket av tyskere under 2. verdenskrig. Geværet har tilhørt Eberhard Kokkin, som fikk det til sin 60-årsdag i 1917.
• DesignationGevær
• Alternative nameHaglegevær
• Precise designationJaktvåpen
• IdentifierSJF.05377
• Indexing termJakt, fangst, våpen
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: HUSQUARNA VAPENFABRIK 67392 Blyantskrift i framskjeftet: 392 - 8

• Dimensions value
  • Lengde142.5 cm
  • LengdeLøp100.0 cm
  • DiameterUtvendig løp22.0 mm
  • DiameterInnvendig løp17.0 mm

• MaterialsStål

• Other information

  Sven R. Gjems skrev følgende artikkel om børsemakerne i Kokkin-slekta i «Norsk skyttertidende, organ for Det frivillige skyttervesen og Norges skiskytterforbund 2010, vol. 125, nr. 3:

  «Mundladnings rifler

  Der ønskes forandret til Bagladning efter min patenterede Konstruktion bedes tilsendt straks for at de kan blive ferdige inden Vaaren.

  Aasta St., Nordbanen i oktober 1882

  E. Kokkun

  Bøssemager

  Børsemaker-slekta Kokkin i Våler

  I første årgang av Norsk Skyttertidende finner vi en annonse med ovenstående tekst. Dette har aktualisert nærmere undersøkelser omkring annonsøren og hans patent. Navnet Kokkin har gjennom tidene blitt forbundet med børser nær sagt over det ganske land. I dag er det vel helst den lovende skiskytteren Dag Erik Kokkin fra Åsnes man forbinder med dette slektsnavnet og skyting.

  Gjennom tidene har slekten hatt fire kjente børsemakere fra omkring år 1800 og fram til 1920. Den første av dem var Per Pedersen Kokkin (1767-1848). Han ble født på en av Kokkingardene i Gjesåsen. Han hadde nok egenskapene som smed i blodet, for så vidt som faren, Peder Kokkin (født i 1737) var kjent både som gardbruker og smed.

  Per var den eldste sønnen hans, og overtok garden samtidig som han drev som kleinsmed og børsemaker. Hvor han fikk opplæring til denne virksomheten er ukjent. Han ble 81 år gammel og fikk nok i sine år smidd mange geværpiper og filt til mange børselåser for jegere og skyttere rundt om i Åsnes og Solør.

  Den nest eldste sønnen til Per Pedersen Kokkin var Peder Persen Kokkin. Han var født 29. juli 1811 og gikk først ut av tiden den 25. februar i 1898. Han flyttet til Våler omkring 1840, året før han ektet den seks år yngre Kassi Evensdatter Vaaler. Svigerfaren, Even Knudsen, eide gården Våler, men måtte selge den i 1836 og beholdt bare småbruket Vålerrønningen eller Rønningen.

  Da svigerfaren døde i 1845, kjøpte Peder eiendommen på ausjon for 100 speciedaler. Det var slett ingen storgard, ifølge matrikkelen fra 1866 fødde den kun ei ku og fire sauer, mens taksten lød på 326 Spd. Det er ikke kjent om Peder P. Kokkin lærte børsemakeryrket av andre enn faren, men geværene han har signert vitner om solid dyktighet i faget. Noen av dem befinner seg fremdeles i privat eie på garder her i Solør.

  Med Kassi fikk han seks barn, og de to eldste sønnene ble børsemakere som faren. Disse var Peter og Eberhard. Etter døtrene Karine og Randine kom de yngste sønnene, Bernt som ble gullsmed, og Emil som ble handelsmann. Da eldstemann, Peter, overtok garden i 1878, fikk Peder føderåd der. Den vesle garden hadde etter hvert fått navnet Børsemakerrønningen. Her døde Peder, gammel og mett av dage, 86 år gammel. Det siste av husene på bruket, som var den gamle smia etter børsemakeren, sto enda på 1960-tallet syd for Våler kirke, men ble revet da området ble regulert til boligfelt.

  Fremragende børsemakere

  Den tredje generasjonen av børsemakere i Kokkin-slekten ble begge to kjente og ettertraktede børsemakere. Vi skal først ta for oss eldstemann av dem, Peter Bernhard Pedersen Kokkin, som ble født på Børsemakerrønningen i 1841. Han gikk naturligvis i børsemakerlære hos faren, før han omkring 1870 reiste til Christiania og arbeidet hos børsemakermester L. H. Hagen et års tid. Han studerte også ved Den Kongelige Kunst og Tegneskole i hovedstaden, og skal der ha vist sig spesielt dyktig i tegning. Da han var ferdig med utdannelsen, ble han oppdaget av skogkongen Ole Hals og tilbudt fast arbeid som børsemaker for en rekke store skogeiere i Åmot i Østerdalen. Disse holdt ham med smie og verktøy, og Peter tilbrakte i seks års tid det halve året på Rena, mens han resten av tiden var hjemme i Våler. I 1879 tok broren Eberhard over dette arrangementet oppe i Åmot. Peter hadde nå overtatt gården og som nevnt foran gitt faren føderåd hos seg.

  Sannsynligvis drev far og sønn sammen i smia. Peter ble imidlertid etter hvert mer og mer interessert i å smi kniver, og hans ry som knivsmed er fremdeles levende blant knivsamlere. Ved den store jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 ble han tildelt sølvmedalje for knivene sine, og på en utstilling i Stockholm fikk Oscar 2. se en av stasknivene hans og bestilte noen. Peter forærte imidlertid knivene som gave til kongen, og ble senere høytidelig takket av majesteten i en audiens på Stockholm slott.

  Men som sine forfedre var han også kleinsmed og smidde låser og nøkler. En av hans fine kirkelåser skal ennå være bevart i Våler. På den er innslått bokstavene PKVS som en forkortelse for hans vanlige stempel «P. Kokkin, Vaaler st.».

  Som sine forfedre var han ivrig skytter og jeger på sin hals. Han skal ha oppnådd en rekke skytterpremier, deriblant to sølvmedaljer. Å vinne en medalje den gang var jo som kjent en sjeldenhet. I konkurranseskytingen brukte han oftest en tennstempelrifle med snellert, som var vanlig å se på skytebanene før Krag-Jørgensen-geværet fikk sitt gjennombrudd som skytterlagsvåpen ved århundreskiftet. Selv hadde han trolig laget våpen med så vel perkusjonslås som Remingtonlås eller tennstempelmekanisme etter den tids skikk og bruk. Peter var ungkar til han ble 37 år gammel. Men i 1878 giftet han seg med den tretten år yngre Anne Marie Christiansdatter (1855-1938) fra garden Stræte der i bygda. Med henne fikk han hele åtte døtre på rekke og rad. Men paret fikk ingen mannlige etterkommere, som kunne føre de stolte håndverkstradisjonene videre. På de senere årene var Peter nesten blind. Han døde på Børsemakerrønningen ved juletider i 1928.

  Våpenkonstruktøren

  Peters yngre bror, Eberhard Pedersen Kokkin (1856-1920) kom til å sette enda dypere spor etter seg i våpnenes verden, spesielt da som geværkonstruktør. Han ble født 16. juli i 1856 på Børsemakerrønningen. Han gikk også i lære hos faren, før han fulgte i eldste brorens fotspor inn til børsemakermester Lars Hansen Hagen i Christiania. Her fikk han sitt svennebrev den 22. desember i 1876 med et utmerket resultat. Det har blitt hevdet at han deretter oppholdt seg noen år utenlands, før han 1. april 1879 overtok virksomheten etter broren som børsemaker for gruppen av lokale skogeiere i Åmot. Der brukte også han smien til Ole Hals. Noen senere giftet han seg og fikk da eiendommen Smedbakken under Søndre Aaseth. Der hadde det for øvrig holdt til to generasjoner med smeder for Eberhard kom dit.

  Eberhard drev med oppfinnelser og det er hans bakladermekanisme vi kjenner best til i dag. På denne konstruksjonen tok han ut patent den 17. mars i 1882. Det han fant på, var en enkel framgangsmåte til å omgjøre munnladningsgeværer til bakladere for patroner ved å kutte pipens kammerstykke og montere et hengslet sluttstykke, som felles framover. Hans oppfinnertalent må ha vært ganske allsidig, så meget mer som han senere også fikk innvilget sitt patent på en dragstol for løpestrenger.

  Eberhard Kokkin dyrket jakten og skytingen som sine store fritidsinteresser. Som skytter oppnådde han gode resultater. Ved et stevne i Christiania i 1882 dro han av gårde med samtlige førstepremier, og under et stevne i Stockholm i 1885 ble det to andrepremier. Han var hele tiden medlem av Åmot skytterlag og stiftet dessuten selv Aasta skytterlag i 1890 med en egen bane for opplæring av yngre skyttere. Dette var i tiden da man væpnet befolkningen, med tanke på det som kunne komme ved et brudd i unionen med Sverige. Hans resultater som skytter og hans baklademekanisme skaffet ham kunder utenfor Åmot. Annonsen i første årgang av Norsk Skyttertidende var tenkt å gi han mer arbeid som børsemaker, men kanskje gikk det ikke slik likevel. I alle fall løste han 22. januar 1887 handelsbrev etter forslag fra sin mesen, Ole Hals, og hadde nok etter dette sin hovedsakelige virksomhet som landhandler der oppe i Østerdalen.

  Eberhard Kokkin ble i 1883 gift med Andrine Karinusdatter Bolstad (født 1883) og fikk med henne fire sønner: Peter, Einar, Konrad og Arvid. Men ingen av dem følte seg fristet til å bli børsemakere, og med Eberhards død 10. juni 1920 opphørte en over hundre år gammel yrkestradisjon i børsemakerslekten Kokkin fra Solør.»

  Expand text Collapse text