• Meddrag, et smidd jernredskap som ble brukt under lafting av hus. Dette redskapet er 37 centimeter langt (den lille ringen i yttereenden er ikke medregnet i dette målet). Redskapet er smidd av to noenlunde like jernstenger som er lagt parallelt, slik at de speilvender hverandre om kontaktflata mellom den. Vinkelrett på den ene enden av en 26 centimeter lange aksen er det påsveiset ei snaut 6,5 centimeter lang dobbelt klo, der spissene ble brukt til å risse med. Det er litt spenn mellom de to armene, og avstanden mellom spissene i ytterendene kan justeres ved å endre posisjonen til en rektangulær ring (klave) som omslutter begge armene. I den andre enden av redskapet er det utbuktninger på begge de to jernstengene, noe som har skapt en oval åpning i den øvre enden av redskapet. På oversida av denne ovalen er det et lite «øre» med et gjennombrutt hull, der det er innsatt en liten ring (ytre diameter cirka 2,8 centimeter), lagd av ståltråd som er cirka 5 millimeter tjukk.

Med meddraget kan tømmermannen lage ei stripe i en overliggende veggstokk som markerer linjeføringa på oversida av den underliggende stokken. Deretter hogg de en hulkil på undersida av den overliggende stokken, medfaret, som skulle få stokkene til å slutte tett inntil hverandre med tetningsmiddel (såkalte husmoser på Østlandet og torvmoser på Vestlandet). Når stokkene ble lagt på hverandre var mosen svært fuktig, men etter hvert som den tørket tok lufta den plassen vannet hadde hatt, noe som gav mosen god isolasjonseffekt.

Tømreren, arkitekten og kulturhistorikeren Halvor Vreim (1894-1966) skrev følgende om meddrag i boka «Laftehus – tømring og torvtekking» (her fra 5. utgave, 2. opplag fra 1975): 

«Den synlege delen av laftehogget skal vera tett, fella heilt godt saman i kantane. I den usynlege delen av hogget skal det vera litt opning, så det vert rom til tettemidlet som skal liggja mellom stokkane. Utan det vert ikkje huset heilt tett endå om tømringa er aldri så godt gjord. Stokkane er hogne nøye på kvarandre, méddregne, så huset er heilt tett i veggmotet eller sua. Det vil sia at det i underkanten av stokkane er hoggi ei renne som gjerne vert kalla méddrag eller grøypning. På sine stader sa dei at dette skulle vera så godt gjort at de kvasse kantane skulle klyppa av den mosen som kom utanfor méddraget når dei sli på stokken med øks. Mose var gjerne tettingsmidlet, god rein husmose som ikkje tverra i hop for mykje. …»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Meddrag, et smidd jernredskap som ble brukt under lafting av hus. Dette redskapet er 37 centimeter langt (den lille ringen i yttereenden er ikke medregnet i dette målet). Redskapet er smidd av to noenlunde like jernstenger som er lagt parallelt, slik at de speilvender hverandre om kontaktflata mellom den. Vinkelrett på den ene enden av en 26 centimeter lange aksen er det påsveiset ei snaut 6,5 centimeter lang dobbelt klo, der spissene ble brukt til å risse med. Det er litt spenn mellom de to armene, og avstanden mellom spissene i ytterendene kan justeres ved å endre posisjonen til en rektangulær ring (klave) som omslutter begge armene. I den andre enden av redskapet er det utbuktninger på begge de to jernstengene, noe som har skapt en oval åpning i den øvre enden av redskapet. På oversida av denne ovalen er det et lite «øre» med et gjennombrutt hull, der det er innsatt en liten ring (ytre diameter cirka 2,8 centimeter), lagd av ståltråd som er cirka 5 millimeter tjukk.

Med meddraget kan tømmermannen lage ei stripe i en overliggende veggstokk som markerer linjeføringa på oversida av den underliggende stokken. Deretter hogg de en hulkil på undersida av den overliggende stokken, medfaret, som skulle få stokkene til å slutte tett inntil hverandre med tetningsmiddel (såkalte husmoser på Østlandet og torvmoser på Vestlandet). Når stokkene ble lagt på hverandre var mosen svært fuktig, men etter hvert som den tørket tok lufta den plassen vannet hadde hatt, noe som gav mosen god isolasjonseffekt.

Tømreren, arkitekten og kulturhistorikeren Halvor Vreim (1894-1966) skrev følgende om meddrag i boka «Laftehus – tømring og torvtekking» (her fra 5. utgave, 2. opplag fra 1975): 

«Den synlege delen av laftehogget skal vera tett, fella heilt godt saman i kantane. I den usynlege delen av hogget skal det vera litt opning, så det vert rom til tettemidlet som skal liggja mellom stokkane. Utan det vert ikkje huset heilt tett endå om tømringa er aldri så godt gjord. Stokkane er hogne nøye på kvarandre, méddregne, så huset er heilt tett i veggmotet eller sua. Det vil sia at det i underkanten av stokkane er hoggi ei renne som gjerne vert kalla méddrag eller grøypning. På sine stader sa dei at dette skulle vera så godt gjort at de kvasse kantane skulle klyppa av den mosen som kom utanfor méddraget når dei sli på stokken med øks. Mose var gjerne tettingsmidlet, god rein husmose som ikkje tverra i hop for mykje. …»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Meddragsjern

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to