vott

About the object

• about
  Totrådvotter, strikket av grålig ullgarn. Vottene er av en type som på Finnskogen ble kalt "Skasli-votter", etter Marie Skaslien fra Grue Finnskog, som igjen hadde lært det av sin mor, Marte Skaslien. Forfatteren og tradisjonsbæreren Åsta Holth mener at Marte må ha lært strikketeknikken av sin mor igjen, som var fra Græsberget...

  Totrådvotter, strikket av grålig ullgarn. Vottene er av en type som på Finnskogen ble kalt "Skasli-votter", etter Marie Skaslien fra Grue Finnskog, som igjen hadde lært det av sin mor, Marte Skaslien. Forfatteren og tradisjonsbæreren Åsta Holth mener at Marte må ha lært strikketeknikken av sin mor igjen, som var fra Græsberget på Brandval Finnskog.

  Vottene har vrangbord med to vridde rettmasker og en vrangmaske, og er deretter strikket med to tråder av samme gråfarge. Strikketeknikken går ut på å strikke en rett og en vrang, for deretter i neste omgang å gjøre motsatt. Ved ujevnt maskeantall vil en få rett over vrangt og vrangt over rett, hvis ikke vil en få en tolags vott. Kvinner som strikket liknende votter i Trøndelag sier at de alltid strikket rett med den venstre tråden og alltid kaste vrangt med den høyre. På dette votteparet er det brukt rundfelling, men fra Grue kjenner en også slike votter med spiss felling. Åsta Holth skrev følgende: "Skal dei bli jamne og fine heilt til topps, er det best med spiss felling. Det blir da fire fellingar på kvar side av votten, annakvar omgang. Eg for min del finner det best å strikke vrangmaska med den tråden ein har over vinstre pekefinger. .... Og da dei av en eller annen mystisk grunn alltid blir jamnare på vranga, så snur vi dei når vi er ferdige!"

  Åsta Holth anbefalte for øvrig å bruke tjukke pinner slik at vottene skulle bli elastiske. Hun gjorde også oppmerksom på at en måtte ha flere masker enn i vanlige, glattstrikkete votter.... "Minst 18 masker på pinne til mannsvott, og ei maske meir på en av pinnene. "

  Denne dobbeltstrikkete typen votter ble ansett for å være både varme og elastiske. Strikketeknikken finnes det fortsatt kvinner på Finnskogen som kan ifølge Åsta Holth (1984) og Margit Bredesen (2010). En liknende strikkevottradisjon, "døbbeltvotta", er også dokumentert fra Tydal i Sør-Trøndelag, men ikke fra nabobygda Selbu, som er kanskje er mer kjent for sine strikkevottradisjoner.

  Margit Bredesen forteller (2011) at denne vottetypen har blitt strikket i hele Grue, men tradisjonen har vært best bevart på Finnskogen, der man har fortsatt å strikke slike votter siden Åsta Holths dager. Tidligere har det vært vanligst med dame- og herrevotter. Grue Finnskog Husflidslag har utarbeidet mønster på dame- og herrevotter, tre ulike størrelser og modeller på barnevotter og en enkel, liten babyvott.

  Det er utarbeidet materialposer med mønster, 3-tråders Rauma strikkegarn. Dette er til sallgs ved å kontakte Grue Finnskog Husflidslag.

  Expand text Collapse text
• Designationvott
• IdentifierSJF.04875
• Indexing termSkogbruk, klær
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde11.0 cm
  • Lengde24.0 cm
  • Lengde(Ca.mål) tommel7.0 cm

• MaterialsUll

• Other information

  Margit Bredesen har formulert følgende mønsterprøve for Skasli-votten:

  "Maskeantallet må være ujevnt.

  En tråd skal være foran og en bak strikketøyet.

  Trådene skal ikke vris, derfor kan den tråden som er bak strikketøyet legges over venstre pekefinger.

  Det skal strikkes annenhver maske rett og vrang, rett med tråden bak og vrang med tråden foran strikketøyet.

  I andre omgang skal det strikkes vrangt over rett og rett over vrangt.

  Gjentar man disse to omgangene, blir det et mønster som er likt på begge sider.

  Mønsteret kan brukes som vrangbord eller til hele votten. "

  Expand text Collapse text