Sag

About the object

• about
  Såkalt bakksag, altså en sagtype som ble brukt når det skulle skjæres presist, som ved innfellinger og gjæringer. Dette redskapet er 34,8 centimeter langt, målt i rett linje fra ei tenkt videreført linje fra den fremre enden av sagbladet til den bakre enden av handtalet. Bladet er 25,2 centimeter langt og 6,5 centimeter bredt, i... Såkalt bakksag, altså en sagtype som ble brukt når det skulle skjæres presist, som ved innfellinger og gjæringer. Dette redskapet er 34,8 centimeter langt, målt i rett linje fra ei tenkt videreført linje fra den fremre enden av sagbladet til den bakre enden av handtalet. Bladet er 25,2 centimeter langt og 6,5 centimeter bredt, inkludert den snaut 1,5 centimeter brede stålskinna som forsterker bladryggen. I motsetning til bakksager flest har ikke dette eksemplaret rektanhulært bladt - det er buet i den fremre enden. Her er det cirka 1 millimeter høye, støtstilte tenner. De bakerste cirka 10 centimeterne på denne sida av bladet er derimot tannløse. Stålet i bladet (klingen) er snaut 1 millimeter tjukt. Det profilerte handtaket er lagd av et 2,2 centimeter tjukt bord. Det har et noe skråstilt grep med to bakovervendte «ører». Bladet med den nevnte ryggskinna er slisset inni den fremre enden av handtaket og festet ved hjelp av to klinknagler. Treet i handtaket er innsatt med et gråsvart fargestoff og merket med den tidligere eierens svijernstempel - «E.KOKKIN».
  Expand text Collapse text
• DesignationSag
• Precise designationBakksag
• IdentifierSJF.04740
• Indexing termJakt, fangst, våpen, verktøy
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: På håndtak: 1) E.KOKKIN 2) O.C

• Dimensions value
  • Lengde35.3 cm
  • LengdeBlad25.5 cm
  • BreddeBlad6.5 cm
  • Varighet237.0 g

• MaterialsStål

• Other information

  I 1976 publiserte daværende bestyrer ved Norsk Skogbruksmuseum, Tore Fossum (1926-2017) følgende tekst om Eberhard P. Kokkin (1856-1920) og hans arbeid som børsemaker og oppfinner i avisserien «Jeg fant, jeg fant. Godbiter fra museene i Hedmark»:

  «I Norsk Skogbruksmuseums våpensamling finnes en jaktrifle som forteller om stor børsemakerkunst, både hva angår låsemekanismen og utforming av stokken. Understokken og skjeftet har en ren og vakker ornamentikk, og på kolben er det utskåret en rosett. Alt metallarbeid bærer preg av presisjon og uvanlig godt håndverk. Det var dette våpenet børsemaker Eberhard Kokkin, Åsta, tok patent på 17. mars 1882. Patentet er en ny låsemekanisme for ombygging av munnladningsgevær til bakladning ved at et stykke av pipens kammer kuttes ut og erstattes med et hengslet sluttstykke med tennstempelmekanisme. I patentstyrets uttalelse står det at mekanismen ligner på tilsvarende amerikanske av typen «Springfied», «Albini» og «Milbank-Amster», men stengeren og fjæren under sluttstykket er ny. Patentet fikk sin betydning ved at munnladningsrifler med perkusjonstenning, som var svært vanlige jaktrifler på denne tiden, kunne bygges om til bakladning for brukt av enhetspatron. Mange jaktrifler fikk forlenget levetid på denne måten. I 1882 averterte Kokkin i Norsk Skyttertidende:

  Mundladnings Rifler

  der ønskes forandret til Bakladning efter min patenterte Konstruktion bedes tilsendt for at de kan bliver ferdige til Vaaren.

  Aasta St., Nordbanen, E. Kokkin, Bøssemager

  Kokkin-slekten er en kjent smed- og børsemakerslekt fra gården Kokkin i Gjesåsen i Åsnes. Den første smeden i familien var født i 1737 og het Peder Kokkin. Etter han fulgte det fire dyktige og kjente børsemakere.

  Peder Pedersen Kokkin (1767-1848) drev garden og var ved siden av finsmed og børsemaker. Sønnen Peder Perssen Kokkin (1811-1898) flyttet til Våler, og kjøpte i 1845 Vålerrønningen. Det er fortsatt en del børser som han har laget på garder i Solør.

  Eiendommen Vålerrønningen ble til daglig tale bare kalt «Børsemakerrønningen». To av hans sønner ble børsemakere. Peter Bernhard Pedersen Kokkin (1848-1928) var eldste sønn og overtok i 1878 Børsemakerrønningen. Han var ikke bare en dyktig børsemaker, men også kjent for sine gode kniver.

  Broren Eberhard P. Kokkin (1856-1920) er den av Kokkin-børsemakerne som har satt størst spor etter seg, særlig på grunn av sine mange oppfinnelser. Han må betegnes som et geni hva teknisk begavelse angår. Svennebrev som børsemaker tok han hos børsemakermester L. H. Hagen i Christinia i 1876. I 1879 ble han børsemaker på Søndre Åset i Åmot. Et rom på garden kalles børsemakerkammerset den dag i dag. I 1883 overtok han eiendommen Smedbakken under Åset, hvor han siden drev som børsemaker, oppfinner og konstruktør. På Norsk Skogbruksmuseum finnes flere av hans forskjellige konstruksjoner, blant annet en fløterstol, et såapparat for skogsfrø og en koiemodell med et eget ventilasjonsystem.»

  Artikkelen ble publisert i Hamar- og Elverumavisene 22. mai 1976.

  Expand text Collapse text