Kuletang

About the object

• about
  Kulertang som har tilhørt børsemaker Eberhard Kokkin (1856-1920) på Åsta i Åmot, Hedmark. Tanga er lagd av jern. Den ble brukt til støping av runde blykuler til geværskyting. Redskapet er snaut 12,0 centimeter langt. Tanga er sammensatt av to noenlunde like deler – hendler med kroker i den ene enden og flate, om lag 14 millimete... Kulertang som har tilhørt børsemaker Eberhard Kokkin (1856-1920) på Åsta i Åmot, Hedmark. Tanga er lagd av jern. Den ble brukt til støping av runde blykuler til geværskyting. Redskapet er snaut 12,0 centimeter langt. Tanga er sammensatt av to noenlunde like deler – hendler med kroker i den ene enden og flate, om lag 14 millimeter brede «hoder» i ytterendene. På ei side av de nevnte hodene er det «halvkuleformete» utsparinger og halvsirkeformete åpninger derfra mot ytterkantene. Disse to komponentene er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle, slik at de to «halvkulene» vender mot hverandre og dermed danner et hulrom som har den formen og det volumet man ønsket at prosjektilet skulle få. Med denne kuletanga kunne man støpe runde kuler med en diameter på cirka 11 millimeter. Dette ble gjort ved å presse hendlene, og dermed de to halvdelene av tangas hodeledd sammen, og tømme oppvarmet, flytende bly opp i den sylindriske åpningen på kanten av støpeformen. Hendlene måtte presses mot hverandre til blyet hadde størknet og prosjektilet dermed hadde fått sin endelige form.
  Expand text Collapse text
• DesignationKuletang
• IdentifierSJF.04379
• Indexing termJakt, fangst, våpen
• Type Thing

• Dimensions value
  • LengdeTang12.0 cm
  • BreddeStørste bredde sammenslått2.5 cm
  • DiameterKuleform1.1 cm
  • Vekt56.0 g

• MaterialsStål

• Other information

  I 1976 publiserte daværende bestyrer ved Norsk Skogbruksmuseum, Tore Fossum (1926-2017) følgende tekst om Eberhard P. Kokkin (1856-1920) og hans arbeid som børsemaker og oppfinner i avisserien «Jeg fant, jeg fant. Godbiter fra museene i Hedmark»:

  «I Norsk Skogbruksmuseums våpensamling finnes en jaktrifle som forteller om stor børsemakerkunst, både hva angår låsemekanismen og utforming av stokken. Understokken og skjeftet har en ren og vakker ornamentikk, og på kolben er det utskåret en rosett. Alt metallarbeid bærer preg av presisjon og uvanlig godt håndverk. Det var dette våpenet børsemaker Eberhard Kokkin, Åsta, tok patent på 17. mars 1882. Patentet er en ny låsemekanisme for ombygging av munnladningsgevær til bakladning ved at et stykke av pipens kammer kuttes ut og erstattes med et hengslet sluttstykke med tennstempelmekanisme. I patentstyrets uttalelse står det at mekanismen ligner på tilsvarende amerikanske av typen «Springfied», «Albini» og «Milbank-Amster», men stengeren og fjæren under sluttstykket er ny. Patentet fikk sin betydning ved at munnladningsrifler med perkusjonstenning, som var svært vanlige jaktrifler på denne tiden, kunne bygges om til bakladning for brukt av enhetspatron. Mange jaktrifler fikk forlenget levetid på denne måten. I 1882 averterte Kokkin i Norsk Skyttertidende:

  Mundladnings Rifler

  der ønskes forandret til Bakladning efter min patenterte Konstruktion bedes tilsendt for at de kan bliver ferdige til Vaaren.

  Aasta St., Nordbanen, E. Kokkin, Bøssemager

  Kokkin-slekten er en kjent smed- og børsemakerslekt fra gården Kokkin i Gjesåsen i Åsnes. Den første smeden i familien var født i 1737 og het Peder Kokkin. Etter han fulgte det fire dyktige og kjente børsemakere.

  Peder Pedersen Kokkin (1767-1848) drev garden og var ved siden av finsmed og børsemaker. Sønnen Peder Perssen Kokkin (1811-1898) flyttet til Våler, og kjøpte i 1845 Vålerrønningen. Det er fortsatt en del børser som han har laget på garder i Solør.

  Eiendommen Vålerrønningen ble til daglig tale bare kalt «Børsemakerrønningen». To av hans sønner ble børsemakere. Peter Bernhard Pedersen Kokkin (1848-1928) var eldste sønn og overtok i 1878 Børsemakerrønningen. Han var ikke bare en dyktig børsemaker, men også kjent for sine gode kniver.

  Broren Eberhard P. Kokkin (1856-1920) er den av Kokkin-børsemakerne som har satt størst spor etter seg, særlig på grunn av sine mange oppfinnelser. Han må betegnes som et geni hva teknisk begavelse angår. Svennebrev som børsemaker tok han hos børsemakermester L. H. Hagen i Christinia i 1876. I 1879 ble han børsemaker på Søndre Åset i Åmot. Et rom på garden kalles børsemakerkammerset den dag i dag. I 1883 overtok han eiendommen Smedbakken under Åset, hvor han siden drev som børsemaker, oppfinner og konstruktør. På Norsk Skogbruksmuseum finnes flere av hans forskjellige konstruksjoner, blant annet en fløterstol, et såapparat for skogsfrø og en koiemodell med et eget ventilasjonsystem.»

  Artikkelen ble publisert i Hamar- og Elverumavisene 22. mai 1976.

  Expand text Collapse text