• Strykejern er av gammel type med innvendig hulrom for varmeelement («bolt»). Den «arbeidende» delen, sjølve «jernet», er en trekantet beholder med to buete sideflater som møtes i en spiss og en tverr (rett) akterende. Lengden er 16,6 centimeter og bredden snaut 9,9 centimeter (bakerst). Høyden øker fra 3.8 centimeter i den fremre enden til bortimot 4,6 centimeter i den bakre enden. Oppå jernets overside, langs midtaksen, er det påklinket to vertikalt orienterte jernbøyler, og mellom disses overender er det innsatt et dreid trehandtak. Treet er en dårlig varmeleder, noe som gjorde det mulig å føre det varme strykejernet fram og tilbake over tekstilene uten at det ble for varmt for brukerens fingre. I den bakre enden av jernet er det en åpning for varmeelementene - «boltene». For å hindre at disse falt ut igjen mens strykejernet var i bruk, er det utstyrt med et stengsel, ei jernplate som holdes nede av tyngdekraften, men som kan løftes ved hjelp av en jernakse som er forankret i det bakre handtaksfestet når bolter tas inn eller ut. Boltene ble varmet i ovn eller grue, og det var vanlig å ha minst to slike bolter, en som lå i jernet og en som lå i ildstedet, og foreta bytte når jernet begynte å kjølne. Det fulgte ikke med noen bolt da dette jernet ble overlatt til museet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Strykejern er av gammel type med innvendig hulrom for varmeelement («bolt»). Den «arbeidende» delen, sjølve «jernet», er en trekantet beholder med to buete sideflater som møtes i en spiss og en tverr (rett) akterende. Lengden er 16,6 centimeter og bredden snaut 9,9 centimeter (bakerst). Høyden øker fra 3.8 centimeter i den fremre enden til bortimot 4,6 centimeter i den bakre enden. Oppå jernets overside, langs midtaksen, er det påklinket to vertikalt orienterte jernbøyler, og mellom disses overender er det innsatt et dreid trehandtak. Treet er en dårlig varmeleder, noe som gjorde det mulig å føre det varme strykejernet fram og tilbake over tekstilene uten at det ble for varmt for brukerens fingre. I den bakre enden av jernet er det en åpning for varmeelementene - «boltene». For å hindre at disse falt ut igjen mens strykejernet var i bruk, er det utstyrt med et stengsel, ei jernplate som holdes nede av tyngdekraften, men som kan løftes ved hjelp av en jernakse som er forankret i det bakre handtaksfestet når bolter tas inn eller ut. Boltene ble varmet i ovn eller grue, og det var vanlig å ha minst to slike bolter, en som lå i jernet og en som lå i ildstedet, og foreta bytte når jernet begynte å kjølne. Det fulgte ikke med noen bolt da dette jernet ble overlatt til museet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Strykejern

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to