• Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Sike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lg 25,5 centimeter lang og 22 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla der det påspikret en hestesko med grev og haker. Hesteskoen er festet med søm fra undersida. Mellom denne skoen og trugefjøla er det pånaglet et 2,7 centimeter bredt jernbeslag på tvers av vedens lengderetning  Skoen skulle antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Skoen og det nevnte beslaget skulle dessuten holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet (broddene) på den hesteskoen som var festet i hestehoven. På sidene av trugefjøla er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue, som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er et 3,7 centimeter bredt jernband med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og med ei hengsle i den andre. I denne hengsla har det sittet en jernkrok. (jfr. SJF.01163) Kroken skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Deretter ble hengslingsleddet låst ved hjelp av en dreibar jernvinge som stikker opp gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla kroken satt i er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. På oversida av trugefjøla er det tre utsparinger for grevet og hakene på den skoen som satt på hestehoven. 

Denne typen hestetruger var patentert, og den ble produsert av G. F. Faxe, Smålands-Burserud, Sverige. Produsentens navn har vært påført oversida av trugeplata ved hjelp av et svijernstempel, men noen av bokstavene er vekkslitte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Sike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lg 25,5 centimeter lang og 22 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla der det påspikret en hestesko med grev og haker. Hesteskoen er festet med søm fra undersida. Mellom denne skoen og trugefjøla er det pånaglet et 2,7 centimeter bredt jernbeslag på tvers av vedens lengderetning  Skoen skulle antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Skoen og det nevnte beslaget skulle dessuten holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet (broddene) på den hesteskoen som var festet i hestehoven. På sidene av trugefjøla er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue, som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er et 3,7 centimeter bredt jernband med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og med ei hengsle i den andre. I denne hengsla har det sittet en jernkrok. (jfr. SJF.01163) Kroken skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Deretter ble hengslingsleddet låst ved hjelp av en dreibar jernvinge som stikker opp gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla kroken satt i er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. På oversida av trugefjøla er det tre utsparinger for grevet og hakene på den skoen som satt på hestehoven. 

Denne typen hestetruger var patentert, og den ble produsert av G. F. Faxe, Smålands-Burserud, Sverige. Produsentens navn har vært påført oversida av trugeplata ved hjelp av et svijernstempel, men noen av bokstavene er vekkslitte.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Hestetruge

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to