-
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
![Skogsøks med skaft. Øksehodet er 22,2 centimeter høyt, målt i noenlunde rett vinkel fra den plane nakkeflata ned mot eggen. Den nedre delen av bladet er 6,0 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom ytterendene av eggen. Den fremre tverrenden av øksehodet er rettlinjet. Den bakre tverrenden skrår noe innover mot et punkt like under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,4 centimeter. Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Det vil si at bredden på «kjakene» tiltok mot den bakre enden av øksenakken. Med denne løsningen ønsket smedene å lage øksehoder som satt bedre på skaftene enn om de bare hadde hatt skafthull med samme lengde som bredden på øksebladet. Nakken på denne øksa er 9,6 centimeter langt og drøyt 3,5 centimeter bred (bakerst). På høyre side av øksebladet finner vi to smedstempler - «PB» og «R. LØMO ELVERUM». Disse stemplene refererer til smedene Per [Peder] Bakken (1823-1903) og Reier Lømo (1883-1924), som begge arbeidet i Elverum. Det er rimelig å tenke seg at en av dem kan ha smidd øksa og at den andre kan ha stålsatt den på nytt da dette behovet oppsto. Hvem av de to som har gjort hva med denne øksa, vet vi ikke.
Økseskaftet er 65-66 centimeter langt og noenlunde rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden og mer «rundovalt» bakover. Skaftbuken i sona like bak øksehodet har tydelige slitasjeskader, og den bakre enden av skaftet er noe oppfliset etter å ha vært stuket mot harde underlag, i forsøk på å få øksehodet til å sitte bedre. Innskriften «17136» fremst på høyre side av skaftet er aksesjonsnummeret fra Glomdalsmuseet. Skruehull på venstre side av skaftet stammer fra en periode da denne øksa var festet til en utstillingsskjerm ved hjelp av øyeskruer.
Da denne øksa ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum var den antakelig rusten. Museets personale har i hvert fall løsnet øksehodet for å kunne elektrolysbehandle det og deretter impregnere det med antatt korrosjonsforebyggende voks. Da de to komponentene ble satt sammen igjen ble det slått en trekile i den ytre enden av skaftet med sikte på å få øksehodet til å sitte bedre fast.](https://dms-cf-04.dimu.org/image/03S1a8y4x3?dimension=1200x1200)
Øks
About the object
-
about Skogsøks med skaft. Øksehodet er 22,2 centimeter høyt, målt i noenlunde rett vinkel fra den plane nakkeflata ned mot eggen. Den nedre delen av bladet er 6,0 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom ytterendene av eggen. Den fremre tverrenden av øksehodet er rettlinjet. Den bakre tverrenden skrår noe innover mot e...
Skogsøks med skaft. Øksehodet er 22,2 centimeter høyt, målt i noenlunde rett vinkel fra den plane nakkeflata ned mot eggen. Den nedre delen av bladet er 6,0 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom ytterendene av eggen. Den fremre tverrenden av øksehodet er rettlinjet. Den bakre tverrenden skrår noe innover mot et punkt like under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,4 centimeter. Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Det vil si at bredden på «kjakene» tiltok mot den bakre enden av øksenakken. Med denne løsningen ønsket smedene å lage øksehoder som satt bedre på skaftene enn om de bare hadde hatt skafthull med samme lengde som bredden på øksebladet. Nakken på denne øksa er 9,6 centimeter langt og drøyt 3,5 centimeter bred (bakerst). På høyre side av øksebladet finner vi to smedstempler - «PB» og «R. LØMO ELVERUM». Disse stemplene refererer til smedene Per [Peder] Bakken (1823-1903) og Reier Lømo (1883-1924), som begge arbeidet i Elverum. Det er rimelig å tenke seg at en av dem kan ha smidd øksa og at den andre kan ha stålsatt den på nytt da dette behovet oppsto. Hvem av de to som har gjort hva med denne øksa, vet vi ikke.
Økseskaftet er 65-66 centimeter langt og noenlunde rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden og mer «rundovalt» bakover. Skaftbuken i sona like bak øksehodet har tydelige slitasjeskader, og den bakre enden av skaftet er noe oppfliset etter å ha vært stuket mot harde underlag, i forsøk på å få øksehodet til å sitte bedre. Innskriften «17136» fremst på høyre side av skaftet er aksesjonsnummeret fra Glomdalsmuseet. Skruehull på venstre side av skaftet stammer fra en periode da denne øksa var festet til en utstillingsskjerm ved hjelp av øyeskruer.
Da denne øksa ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum var den antakelig rusten. Museets personale har i hvert fall løsnet øksehodet for å kunne elektrolysbehandle det og deretter impregnere det med antatt korrosjonsforebyggende voks. Da de to komponentene ble satt sammen igjen ble det slått en trekile i den ytre enden av skaftet med sikte på å få øksehodet til å sitte bedre fast.
- DesignationØks
- Precise designationØyeøks
- IdentifierSJF.00904
- Indexing termSkogbruk, øying
- Type Thing
-
Inscription
- Primær, Stempel/sign: «PB» «R. LØMO ELVERUM»
-
Dimensions value
- LengdeSkaft66.0 cm
- HøydeØksehode - fra egg til nakke22.2 cm
- BreddeEgg6.0 cm
- BreddeNakke9.5 cm
- TykkelseØksenakke3.5 cm
- VektØks m/skaft1845.0 g
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».