Bladet på denne saga er lagd av cirka 1,8 millimeter tjukt valsestål. Bredden på bladet er 26 centimeter i øverenden og 8,6 centimeter i nederenden. Alle hjørnene på bladet er avrundete. I den øvre enden er det et rektangulært, gjennombrudt hull i godset (1,75 X 2,1 centimeter). Ved sida av dette hullet, noe nærmere tanninga enn bladryggen, er det festet et smidd skaft. Skaftet er buet i lengderetningen og har et rektangulært tverrsnitt. Det er grovest ved innfestinga på bladet, grannere i handtaksenden. Ved sammenføyinga er bladet slisset inn mellom to tverrstilte endebeslag på skaftjernet. Festinga er løst ved hjelp av to klinknagler. Nederkantene på skaftets endebeslag er for øvrig noe utoverstuket. Dette har antakelig gjort det mulig å la saga henge i skåret når mannskapet trengte kvile. Den øvre enden av jernskaftet er smidd ut i en totannet gaffelform. De to tennene er tappet gjennom et tverrstilt bjørkehandtak. Deretter er de bøyd, noe som gjør handtaksfestet fast og stabilt. Overflata på handtaket har spor som kan tyde på at det er formet med kniv. Handtaket er likevel såpass slitt at det framstår som glatt.
Handtaket i den nedre enden av bladet er også lagd av bjørkemateriale. Emnet er cirka 4 cm tjukt, og det er skåret tilnærmet rundt med et utstående handtak på hver side. Handtakstykkene er drøyt 10 centimeter lange og har ovalt tverrsnitt. Bladet er ført gjennom ei 10,5 cm lang slisse i handtaksstykket. Her låses forbindelsen mellom handtak og blad ved hjelp av en trekile som slås inn i et halvsirkelformet spor i slissekanten.
Bladet har støtstilte tenner. Avstanden mellom tannspissene er gjennomgående cirka 1, 8 cm, mens tannhøyden er 1,3 cm.
Saga ble, i samråd med konservatorene Magne Rugsveen og Bjørn Bækkelund, utlånt til Arild Bjarkø, som i april og november måneder 2002 besøkte Norsk Skogbruksmuseum. Bjarkø har skrevet prosjektoppgave handsaging av bord som et ledd i videreutdanning i bygningsvern ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i år 2000. Hans interesse for denne saga må sees i sammenheng med et ønske om å arbeide videre med temaet. På museet ble saga prøvd i samarbeid med kolleger som arbeider med antikvarisk bygningshandverk: Roald Renmælmo, Morten Pedersen og Terje Olsen. Bjarkø, som bor i Narjordet i Os kommune i Nord-Østerdalen, og som arbeider mye med uthusprosjektet på Røros, har skrevet en rapport om erfaringene fra saginga. Rapporten er sannsynligvis skrevet med tanke på Norsk Håndverksutvikling, som har finansiert forsøkene, men en fotostatkopi ble tilsendt NSM. Denne ble arkivert under "Handsaging" i saksarkivet.
Saga SJF 333 er nummer 61 i Bjarkøs undersøkelse. Den har ei tanning som tilsvarer det Bjarkø i sine studier har kalt gruppe 1. Bjarkø var svært fornøyd med saga, i hvert fall når den ble brukt på dimensjoner som ikke var altfor grove. I rapporten skriver han: "Sag nr. 61 er lettere å sage med, men den drar seg i bue hvis stokken er for grov. Det virker som om det går et skille på 23-25 cm på hva som lønner seg med tykt blad, over 2 mm., og tynt blad, under 2 mm. ". Bjarkø skriver også at han ved bruk av viggetolk fant at vigginga ikke var lik til begge sider, men det er uklart om dette gjaldt denne saga spesielt eller flere av sagene som er nevnt i rapporten.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».