Xylografisk portrett av brukseier Didrik Cappelen (1836-1914) på Gimsøy kloster ved Skien i Telemark. Brukseieren er portrettert i ei mørk dressjakke. Håret er gredd til to sider...

About the object

• IdentifierSJF-F.007638
• Avbildet personCappelen, Didrik [Diderik]
• General subject termPortrett
• Specific subject termsPortrett Drakt Frisyre
• Subject

  Xylografisk portrett av brukseier Didrik Cappelen (1836-1914) på Gimsøy kloster ved Skien i Telemark. Brukseieren er portrettert i ei mørk dressjakke. Håret er gredd til to sider (midtskill). Cappelen hadde også langvokst kinnskjegg.

  Det var bestefaren Didrik von Cappelen som kjøpte eiendommen av geheimrådinne Adeler i to etapper (1801 og 1823). Etter hans død var det sønnen Hans Blom Cappelen som overtok eiendommen. Han døde alt da sønnen Didrik var ti år gammel, og eiendommen og sagbrukene ble drevet videre av enka, Didrik Cappelens mor, under navnet «Hans Cappelens Enke». Fra 1860-åra ble Didrik Cappelen og den seks år yngre broren Hans Blom Cappelen medeiere. Etter at mora døde i 1881 var det Didrik som overtok Gimsøy kloster. Da hadde han lenge vært en sentral og respektert aktør i sitt eget lokalsamfunn, der han engasjerte seg både i næringsliv og politikk. Da tømmerfløtinga i Skiensvassdraget i 1861-62 ble reorganisert i tråd med fløtingsloven fra 1854, var det Didrik Cappelen som stilte seg i spissen for prosessen. Han var styreleder i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening i 35 år, og han var også styreleder i Skiensvasdragets Brukseierforening, som ivaretok interessene til næringslivsaktørene ved fossene gjennom reguleringstiltak oppover i vassdraget, fra denne organiasasjonen ble stiftet i 1881 til 1897. Cappelen var også medlem av skogkommisjonen av 1874, som ble oppnevnt av Indredepartementet med sikte på å kartlegge situasjonen i det norske skogbruket og å foreslå endringer i skoglovgivinga. Kommisjonen avgav sin innstilling i 1879. I hjemkommunen Solum var Didrik Cappelen ordfører i 17 år. Han var dessuten varamann til stortinget fra Bratsberg amt i perioden 1874-76 og stortingsrepresentant fra Skien fra 1883 til 1885. Der sluttet han seg til partiet Høyre, som ble stiftet i denne perioden. Her forsøkte han, forgjeves, å få i stand et forlik i striden som førte til riksrettssak mot ministeriet Selmer i 1884. Didrik Cappelens egen forretningsvirksomhet bød på skuffelser og utfordringer. Den staselige eiendommen på Klosterøya ble herjet av brann i 1885, og Cappelen hadde ikke resurser til å gjenoppbygge eiendommen. Økonomien ble blant annet tynget av at Didrik Cappelen satset store summer på eiendomshandel og industriforetak som gav røde regnskapstall. Særlig tyngende ble etaberinga av en kjemisk fabrikk som ble et stort tapsprosjekt. I 1894 kjøpte staten de store skogeiendommene i Tinn (86 enheter på til sammen om lag 100 000 dekar) mens brødrene Halfdan Wollert og Einar Konow kjøpte et om lag like stort areal. Resten av landeiendommene ble kjøpt av leilendingene som hadde drevet dem. I 1897 kjøpte Kristiania-bankieren N. A. Andresen Gimsøy-eiendommen ved Skien. Etter dette trakk Didrik Cappelen seg tilbake fra det offentlige liv og levde i det stille, først på eiendommen Sandviken i Hovin, seinere på Løberg i Gjerpen.

• Type Photograph