Ett av de to damløpene på Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også stavet «Skjerva») i Tinn i Telemark. Fotografiet er tatt i 1911. Vi ser et midtkar og en damarm, begge utført som ...
SubjectEtt av de to damløpene på Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også stavet «Skjerva») i Tinn i Telemark. Fotografiet er tatt i 1911. Vi ser et midtkar og en damarm, begge utført som steinfylte tømmerkistekonstruksjoner. Midtkaret ser også ut til å ha hatt en plogform (spisset) i motstrøms retning. Over dambrua er det ei bjelkebru. Bakerst på brua skimter vi en del planker. Dette er såkalte «nåler», som når vårflommen kom ble stukket mot strømmen slik at de nedre endene ble presset mot en terskel i botnen av damløpet mens de øvre endene lå an mot endebjelken på brua. Da dette fotografiet ble tatt sto to menn og en ung gutt på dambrua med blikkene vendt mot vannspeilet og fotografen. I bakgrunnen skimtes ei li med glissen fjellgranskog. Denne dammen var nybygd da dette fotografiet ble tatt. Den forrige Nilsbudammen var bygd snaut 20 år tidligere, i 1891-92. Den hadde imidlertid forfalt raskt, blant annet på grunn av setningsskader (jfr. SJF-F. 007533). Dette skyldtes at konstruksjonen delvis var reist på sandgrunn, som etter hvert ble undervasket. Dammen fra 1891-92 hadde kostet cirka 4 000 kroner, denne kostet om lag 6 000. Kostnadsdifferansen skyldtes ikke så mye allmenn prisstigning som det faktum at man denne gangen gjorde et grundigere grunnarbeid. Det ble blant annet slått pæler ned i sandgrunnen der hvor dammen skulle stå ved hjelp av en rambukk, før arbeidet med de konstruksjonene vi ser tok til. Det ble dessuten nedrammet en vegg av grove planker langs de nedre delene av damarmene på motstrøms side. Denne damkonstruksjonen ble reist noen få meter ovenfor den foregående, som naturligvis ble revet.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».