Flistekking på koietak i Romedal allmenning, fotografert i forbindelse med opptak av videodokumentarfilm om produksjon av takflis og tekking med slik flis. Fotografiet er tatt fra...
SubjectFlistekking på koietak i Romedal allmenning, fotografert i forbindelse med opptak av videodokumentarfilm om produksjon av takflis og tekking med slik flis. Fotografiet er tatt fra mønet på et tidspunkt da den ene takflata (til høyre) var ferdig tekket, mens arbeidet på den andre bare så vidt var påbegynt. Takflisa høvles i lengder på cirka 50 centimeter, vanligvis av rettvokst, småkvistet unggran. Ettersom den store flishøvelen – «flisoksen» - kapper fibrene i emneveden, må hver enkelt flis bendes, slik at en var sikker på fiberstrukturens retning før flisa festes. Det var viktig at den ikke ble liggende med motved mot takets hellingsretning, for da ville vannet trenge inn i veden. Flisene ble vendt og lagt med henblikk på at vannet skulle renne over og forbi slike brudd i trestrukturen. Flisenes bredde varierer noe etter hvor i emneveden de er høvlet ut, men de legges uansett med betydelig overlapping i bredderetningen. Om første flo legges fra nord mot sør, legges den neste fra sør mot nord. På den måten ble taket motstandsdyktig mot skiftende værretninger. Karene som la dette taket festet flisa med spiker som er 1, 7 millimeter tjukk og 55 millimeter lang. Tjukkelsen måtte ikke være større, for i så fall økte faren for at de tynne flisene kunne sprekke. Det var den øvre delen av flisene som ble spikret mot taklektene. Dermed ble de overdekket av neste flisflo, noe som i praksis betydde at det tok noen år før rustne spiker ble et problem. Et alminnelig flistak sto vanligvis i 20-30 år før det måtte skiftes. Levetida var dels avhengig av kvaliteten i det virket man høvlet flisa av, dels av vedlikehold (fjerning av barnåler og lauv som falt på taket, der slikt strø bandt fuktighet) og av klimaet.
Dette er et stillopptak museumsfotograf OT Ljøstad gjorde i 1998, da han fulgte opptakene til videofilmen «Flisbane og flistak – fra emne til ferdig tak». Dette er en dokumentarfilm som ble produsert etter en idé fra Norsk Skogbruksmuseums formidlingsleder Ingvar Haugen, med Jarle Leirpoll som filmfotograf, Magne Rugsveen som prosjektleder og med økonomisk støtte fra Norsk museumsutvikling. Hovedaktørene i filmen er tre tradisjonsbærere fra Nord-Odal, nemlig Bjørn Haugen, Kjell Haugen og Ola Kolstad. Det er også sistnevnte som står bak kommentarene. Flisproduksjonen foregikk på i Norsk Skogmuseums friluftsmusem på Prestøya i Elverum. Takarbeidene ble filmet på ei koie i Romedal allmenning som trengte ny taktekking. Daværende museumsfotograf OT Ljøstad fulgte de ulike fasene i arbeidet med flisa med stillkamera med 35 millimeters diasfilm. Dette motivet er altså ett av opptakene han gjorde. På «vaskeseddelen» utenpå videokassetten fra prosjektet finner vi følgende tekst:
«Flis er et taktekkingsmateriale som har vært brukt på mange steder i Norge. Videoen viser uttak av riktig granvirke i skogen, bygging av flisbane og høvling med flisokse forspent to hester. Vi kan dessuten følge arbeidet med å tilrettelegge takunderlaget og selve leggingen av flis på et koietak i Romedal allmenning.
Videoen varer i 16 minutter og er i farger med norsk tale. Den er produsert i 1998 for Norsk Skogbruksmuseum, Elverum. »
Videofilmen om flisproduksjon og legging av flistak ble i cirka ti år solgt for 50 kroner i Norsk Skogmuseums museumsbutikk. Da begynte VHS-teknologien å bli avleggs, så filmene ble fjernet fra hyllene. Restlageret ble smått om senn gitt bort til restaureringshåndverkere og andre som ønsket å tilegne seg kunnskap om flisproduksjon og flistak. Da kollega Eero Knaapi fra det finske skogmuseet Lusto, som hadde sett flisproduksjon under De nordiske jakt og fiskedager, ønsket noen bilder til inspirasjon for et undervisningsopplegg om tretak var restbeholdningen redusert til to kassetter. En av dem ble levert til tekniker, som påtok seg å konvertere VHS til DVD. Erfaring har vist at det bildetekniske resultatet av slike konverteringer ikke blir optimalt, men museet har også en master i formatet «Betacam», som vi etter hvert håper å få midler til å konvertere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».