Slepebåten «Trysilknut» med tømmerbom under slep fotografert fra lufta. Bildet ble tatt i 1984, det siste året det foregikk fløting på Osensjøen. Trysilknut ble bygd for Christia...
SubjectSlepebåten «Trysilknut» med tømmerbom under slep fotografert fra lufta. Bildet ble tatt i 1984, det siste året det foregikk fløting på Osensjøen. Trysilknut ble bygd for Christiania Tømmerdirektion, seinere mer kjent under navnet Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen hadde erfart at investeringer i slepebåter kunne redusere mannskapsbehovet under fløtinga på de store innsjøene betydelig, noe som på lang sikt innebar reduserte driftskostnader. Slepebåten som skulle gå på Osensjøen ble bestilt ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad, som hadde levert flere slike fartøyer, blant annet slepebåten «Storsjø» i Rendalen. Trysilknut skulle bygges som et noe krympet utgave av Storsjø, 55 for lang, 12 fot bred og 7 fot «i rids». Fløtingsstyret satset på en 75 hestekrefters dampmaskin som trekkraft. Glommens mekaniske Verksted bygde fartøyet i seksjoner ved sitt anlegg i Fredrikstad høsten 1913 og vinteren 1914. Seksjonene ble sendt med jernbanen til Rena, og transportert videre til Nordre Osen med hester og sleder. Så ble seksjonene klinket sammen, og båten gikk sin jomfrutur 1. mai 1914. Etter 2. verdenskrig ble enklere å skaffe fossilt drivstoff også ved Osensjøen, og Glomma fellesfløtingsforening ønsket å modernisere slepebåten. Vinteren 1957-58 ble dampmaskinen skiftet ut med en 135 hestekrefters dieselmotor, slik at båten skulle kunne ta større slep, gå med større hastighet og mindre mannskap enn før. Samtidig ble båten betydelig ombygd, med nytt styrhus og nye lugarrom. I 1984, da det var klart at fløtinga i Glommavassdraget skulle avvikles, kjøpte Norsk Skogbruksmuseum fløtingssenteret Sørlistøa ved Osensjøen med Trysilknut og en del mindre båter av Glomma fellesfløtingsforening med sikte på å utvikle stedet til en filial av museets hovedvirksomhet i Elverum. Trysilknut har seinere vært en viktig attraksjon ved det som fra og med åpningen i 1989 har vært kalt «Sørlistøa fløtermuseum». Trysilknut er sertifisert for persontrafikk med inntil 20 passasjerer. I 2011-2012 var båten gjenstand for en omfattende restaureringsprosess, der Riksantikvaren bidro med mye av finansieringa, og Hardanger fartøyvernsenter sto for mye av det praktiske arbeidet.
I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma-vasssdraget. Direktør Tore Fossum ved Norsk Skogmuseum tok kontakt med Glomma fellesfløtingsforenings styre, og innledet et samarbeid med dem om dokumentasjon av virksomheten og bevaring av arkivmateriale og et utvalg av store og små kulturminner fra denne lenge så viktige virksomheten. Ved museet resulterte dette i noe man kalte «Prosjekt Glomma», som skulle sikre et variert spekter av kilder om fløtinga i vassdraget og deretter sørge for at dette materialet ble brukt i «en sammenfattende framstilling af Glomma-fløtingens historie». Alt dette skulle løses innenfor perioden 1984-1988, hvilket viste seg å være vel optimistisk. De to første sesongene, mens det fortsatt ble fløtt tømmer i vassdraget, ble det arbeidet iherdig med fotodokumentasjon. Museets hovedaktører i prosjektet var amanuensis Øivind Vestheim og fotograf OT Ljøstad. Sistnevnte tok dette fotografiet under en av flere flyturer over vassdraget med Håkon Løkken som pilot.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».