Stensåsrenna - ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke fra Kiærskogen lengst øst i Løten til Glomma, istedet for tungvinn hestetransport østover eller tungvinn fløting vestove...
Stensåsrenna ble bygd for å sikre effektiv tømmertransport fra selskapet And. H. Kiær & Cos om lag 50 000 dekar store skogeiendom i Stensåsen i Løten skogbygd til Glomma. Den førs ...
Stensåsrenna ble bygd for å sikre effektiv tømmertransport fra selskapet And. H. Kiær & Cos om lag 50 000 dekar store skogeiendom i Stensåsen i Løten skogbygd til Glomma. Den første renna Kiærs folk i Løten fikk satt opp var en rein trekostruksjon, som ble brukt første gang i 1890. Til denne renna ble det også opparbeidd et vannreservoar, den såkalte Stendammen. Bruken av den bortimot fem kilometer lange renna viste seg problematisk. På enkelte steder må hellingsgraden ha vært vel stor, slik at enkelte stokker rett og slett ble presset ut av renna i kurver. I den nedre delen av renneløpet var vanntapet i de små sprekkene mellom renneplankene et problem. Det var rett og slett ikke nok vann igjen til å bære stokkene fram. Følgelig måtte det muskelkraft til for å «hjelpe» tømmeret fram til attholdsdammen i Norderåa på elverumsida av kommunegrensa, der renna endte, for derfra var det overkommelig å få tømmeret videre ved vanlig elvefløting. Det forekom også ganske hyppig at stokkene satte seg fast, og da måtte påslaget av virke fra ovenforliggende driftsområder stanses, inntil tømmerbindingene var fjernet. Rennefløtinga sparte nok arbeid, både i form av sledetransport av tømmer østover og besværlig fløting mot Rokosjøen og videre ned Svartelva, men den var like fullt mannskapskrevende. Stensåsrenna skal ha ha sysselsatt om lag 50 mann i fløtingssesongen. For å redusere mannskapsbehov og vedlikeholdskostnader foreslo skogforvalter Terje Braaten å lage et nytt renneløp av klinkete jernplater. Dette ble realisert i 1927-1928. Dermed holdt renna betydelig bedre på vannet enn før, og driftskostnadene kunne krympes noe. I 1928 var det 36 mann på lønningslista. Anlegget gjorde god nytte, men etter 2. verdenskrig kom det skogsbilveger som skapte nye transportmuligheter. 1961 ble det siste året med fløting av sagtømmer i Stensåsrenna, og etter 1965-sesongen opphørte også fløtinga av slipvirke i dette fløtingsanlegget. Stensåsrenna har seinere stått der som et stadig mer forfallent kulturminne. I 2014 drøfter entusiaster med tilknytning til Skogbygda å sette i stand en del av renneløpet med sikte på bedre formidling av områdets skogbrukshistorie.
SubjectStensåsrenna - ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke fra Kiærskogen lengst øst i Løten til Glomma, istedet for tungvinn hestetransport østover eller tungvinn fløting vestover mot Rokosjøen og videre gjennom Svartelva til Løten. Renna var delvis bygd på trebukker, der sjølve vannløpet var sammensatt av tyske støpejernselementer. Dette fotografiet er tatt på et sted der renna går i bue over ei åpen myr. Fotografiet viser derfor både bukkekonstruksjonene og arbeidsplattformen, som besto av to parallelle plankerekker uten rekkverk på den ene sida. Da bildet ble tatt var det både vann og tømmer i renna. På bakken nedenfor ligger fortsatt litt snø, samt noen tømmerstokker. Om dette er virke som har sklidd over rennekanten i kurven er usikkert, ikke minst fordi stokkene ligger i "innersving". I bakgrunnen en morenerygg med furutrær. Bakenfor denne skimtes granskog.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».