Tømmerhest med arbeidssele og såkalt bøyledrag. Fotografiet er tatt på en lunneplass i utkanten av et bestand der man hadde hogd gran, som ble kjørt ubarket til bilveg. Det var sel...
SubjectTømmerhest med arbeidssele og såkalt bøyledrag. Fotografiet er tatt på en lunneplass i utkanten av et bestand der man hadde hogd gran, som ble kjørt ubarket til bilveg. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Denne hesten har bogtresele med ei stoppet ringpute, som er tredd over hodet på dyret slik at den ligger an mot nakken og bringen på trekkdyret. Derfra går det kraftige drotter (draglær) til orringen, som er plassert i krysningspunktet mellom bukgjorden, bærereimene fra høvret og bakselen. Bakselen, som ble ført horisontalt fra orringene bakover sidene og rundt øvre del av lårene, var nødvendig for at hesten skulle kunne «holde igjen» i utforbakker. Hesten ble styrt ved hjelp av tømmer, som er forankret i et munnbitt. Tømmene ble ført gjennom ringene på høvret, og de var så lange at kjørekaren kunne betjene dem fra en posisjon på tømmerlasset. Bøyledraget består av dragarmer av tre med ei omvendt U-formet jernbøyle som «bank» (forbindelsesledd) mellom de bakre delene av trekkstengene. Disse er beslått på undersida, slik at de fungerer som meier. Jernbøyla var utstyrt med jernlenker (snarelenker) som stokkendene ble stroppet i, slik at det bare var bakendene som ble slept på bakken. Bøyledraget ble vanlig i norsk skogbruk i åra etter 2. verdenskrig, fortrinnsvis til lunning (tømmertransport over korte avstander i skogen). Til venstre for hesten ser vi en tømmerrustning – en toleddet slede (også kalt «bukk og geit») – med lass. Slike tømmerdoninger ble vanlige i østnorske skogstrakter tidlig på 1900-tallet. De hadde mye større lastekapasitet enn bøyledragene, men var mer krevende å lesse. Tømmerrustningene ble helst brukt ved transport over lengre avstander – fra lunnene på hogststedene til velteplasser ved bilveg eller vassdrag. Bak hesten skimter vi kjørekaren Jørgen Larsen (1919-1988) fra Hernes i Elverum. Fotografiet er tatt i Stavåsen vinteren 1971.
Dette fotografiet er tatt av Tore Fossum, som var konservator og leder for Norsk Skogmuseum fra 1961. Tittelen ble justert til museumsbestyrer ti år seinere, og fra 1982 til han nådde pensjonsalderen i 1994 var Fossum museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, i 1971, var museet i ferd med å flyttes fra lokaler i våningshuset og låven på klokkergarden Fossum til et nybygg i betong og tegl noe lengre nord. På dette tidspunmktet hadde Norsk Skogbruksmuseum en stab på sju personer hvorav to var midlertidig ansatt for å arbeide med utstillinger. Med såpass liten personalgruppe måtte Fossum ta et museumsfaglig hovedansvar for virksomheten ved siden av de mer administrative funksjonene som var knyttet til lederstillingen. Vinteren 1971 handlet mye om å få ferdig utstillinger om skogbruk og skogsarbeid til nybygget skulle åpnes av kong Olav V i nærvær av museets representantskap og et stort pressekorps i juni. Bildeserien med tømmerkjører Jørgen Larsen ble muligens tatt med sikte på at man skulle ha tilgang på motiver som passet for den nevnte skogbruksutstillingen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».