Børsemaker Karl Karlsen (1904-1995) på Tjura i Grue i Hedmark, fotografert i verkstedet sitt. Børsemakeren var arbeidskledd, og hadde sixpencelue på hodet og hornbriller på nesa. ...
Karl Karlsen interesserte seg for jaktvåpen alt fra guttedagene, og begynte å reparere og bygge om børser alt i konfirmasjonsalderen. Det gikk ikke lenge før han også begynte å la ...
Karl Karlsen interesserte seg for jaktvåpen alt fra guttedagene, og begynte å reparere og bygge om børser alt i konfirmasjonsalderen. Det gikk ikke lenge før han også begynte å lage slike våpen, først med håndverktøy, seinere med eget verksted med en del maskiner. Karl Karlsens far (svenskfødte Viktor Karlson) og bestefar var begge smeder, og de reparerte våpen. Karl sa om seg sjøl at han hadde gått i smedlære, men at han var autodidakt i børsemakerfaget, antakelig fordi en del av kollegene hans hadde handverksutdanning fra militære børsemakerier, ei skolering han manglet. Da Karl Karlsen begynte som børsemaker var det forholdsvis mange som drev i dette faget. På sine eldre dager fortalte han at han hadde hatt to konkurrenter bare i sin egen hjemkommune. Men utover på 1900-tallet ble geværer stadig mer av et industriprodukt. Karlsen fortsatte likevel, for de som solgte de fabrikkproduserte jaktvåpnene hadde sjelden kompetanse til å reparere dem. Slike oppdrag hadde han følgelig mange av, ikke bare fra nærområdet, men også fra Oslo-regionen. Karlsen fortsatte også å lage geværer, sjøl om timelønna for slikt arbeid i konkurranse med industriprodukter ble lav. «Børsemaker-Karlsen» gledet seg over det han fikk til, og som 77-åring gav han seg i kast med en «drilling», et våpen med to hagleløp og ett rifleløp. Et slikt våpen mente han at han var den eneste norske børsemakeren som hadde lagd. Det kostet ham om lag 700 arbeidstimer. Til sammen lagde Karlsen cirka 150 jaktgeværer fra grunnen av gjennom en lang yrkeskarriere. Etter at han omkring 1980 gav han opp børsemakerhåndverket, men gledet seg over å kunne smi kniver, noe som også var et handverk han hadde lært av bestefaren og faren.
Børsemaker Karl Karlsen (1904-1995) på Tjura i Grue i Hedmark, fotografert i verkstedet sitt. Børsemakeren var arbeidskledd, og hadde sixpencelue på hodet og hornbriller på nesa. Karlsen sto og kikket inn i et geværløp for å kontrollere at boringa var som den skulle. På veggene i bakgrunnen hang en del redskaper og en del geværkomponenter. Børsemakeren hadde stilt et stort antall geværer med kolbene på golvet og pipene mot veggen. Bildet skal være tatt i midten av 1960-åra.
Litt informasjon om Karl Karlsen finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur, 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2014).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».