Den 4. september 1923 fikk brannvakt Bjarne Johansen publisert følgende tekst fra Linnekleppen i Rakkestad Avis:
«Litt fra Linnekleppen.
Da man har faat mig til at love at skrive ...
Den 4. september 1923 fikk brannvakt Bjarne Johansen publisert følgende tekst fra Linnekleppen i Rakkestad Avis:
«Litt fra Linnekleppen.
Da man har faat mig til at love at skrive litt fra Linnekleppen faar jeg prøve. Men vær overbærende og le ikke formeget om de finder mangler.
Linnekleppen er, som vel kanske de fleste vet, 327 m. o. h. og saaledes, om ikke det høieste saa ihvertfgald det næsthøieste fjeld i Østfold. Kattebuheia i Rømskogen er vistnok litt høiere 329 m. Paa et kart jeg saa nu nylig stod imidlertid Linnekleppen for 333 m. o. h. Det faar staa til de sakkyndige paa omraadet at avgjøre hvilket virkelig er høiest.
Nu sikkert er det ihvertfald at «Kleppen» efter østlandsbegreper er høit, og endda sikrere er det at det er et av de 6 brandvagttaarnene i fylket. De andre er følgende: «Vedøfse» i Ankerskogene i Aremark (høiden er ikke afsat), «Kjærringa» mellem Tune og Svindal (213 m.), «Spydeberg Varde» (254 m.), «Kattebuheia» i Rømskogen (329 m.) samt et i Vaaler som jeg ikke vet navnet paa.
Linnekleppen blev indviet til brandtaarn i 1908 og kan saaledes iaar feire 15 aars jubilæum.
Vagtmænd i den tiden har – efter hvad jeg har kunnet utforske – været følgende:
Hr. O. K. Murtnes (nu herredskasserer i Degernes), hr. Veiby (død), hr. Ole Svae (død), hr. Ludv. Johannessen Finpaa, samt far og jeg.
Før 1908 stod der en varde der stuen nu staar, efter hvad gamle folk fortæller og hvis saa er tilfældet – hvad forøvrig er meget sandsynlig – saa har det altsaa ikke altid været slikt et fredelig sted som det nu er.
Heldigvis er den tiden forbi; Gud gi at vi ogsaa i fremtiden maatte bli sparet for krigens gru og at sambaandet mellem rikene paa begge sider av Kjølen maatte bli inderligere end før.
Ry som vakkert utflugtssted har Linnekleppen hat gjennem lange tider. Særlig om St. Hans kveldene var det folksomt her, og det var nok ikke saa sjelden at der opstod trætte og slagsmaal. For det hørte med til «skik og bruk» at ta sig en taar over tørsten og naar folk blir fulde, ja, da er de jo ikke længer folk, men degradert til dyr. Vi ser desværre altfor godt dette i vor tid, ikke mindst kanske i Rakkestad, og det er saa saart. Tænk at vort kjække norske folk skal ødelægges – baade legemlig og moralsk av den usle smuglerspriten!
Men det nytter saa litet at snakke; vi faar prøve at be!
Det er sandt jeg kommer bort fra det jeg skulde skrive om. Vakkert utflugtssted var det vi snakket om jo.
Det var naturligvis skikkelige folk her da ogsaa, og jeg kan nok tænke mig at der sitter dem bortover som har gode og lyse minder fra utflugter hit.
Saaledes var der et stort kristelig stevner engang her. Et par prester – jeg har ikke kunnet faa rede paa hvilke – talte og sang, og musikforeninger underholdt. Folk i massevis. Det skulde vel kunne gaa an at faa istand noget lignende nu. Tænk paa det!
Vi bør, som en prest skrev forleden, ha øinene oppe for at folk, og særlig ungdom, nu mer end før tyr ut i naturen om søndagen og se det berettigede heri; men samtidig bør vi søke at holde dem til kirken og Jesus. Det vilde da ikke være dumt at ha nogen friluftsgudstjenester; og Linnekleppen er godt skikket for dette. Her møtes nemlig 2 bygder: delet mellem Rakkestad og Ømark gaar midt igjennem stuen. Som sagt noget at tænke paa.
Som vagttaarn egner «Kleppen» sig udmerket, da det er et ualmindelig godt rundskue derfra. Det er da ogsaaa i de 15 aar stuen har staat blit meldt ikke saa faa brande herfra. I de sidste 7 aar – før 1917 vet jeg ikke hvordan det var – i alt observert 24 brande, nemlig i 1917 3 (1 i Varteig, 1 i Laaby skog og 1 mellem Tistedalen og Aspedammen). I 1918 6 (1 i Os, 2 i Varteig, 1 i Skjeberg, 1 i Ankerfjeldet, Aremark, 1 mellem Kornsjø og Aspedammen): I 1919 4 (1 i Baahuslän, Sverige, 1 ved Stalsberg ?, 1 i Ømark, 1 ved Rakkestad, 4 gaarde brændt). I 1920 3 (1 i Fredrikstad, 1 i Sverige, 1 i Skiptvedt). I 1921 5 (1 ved Honningen, et tjern i Rakkestad, 1 ved Ise, 1 ved Eidsberg, 1 ved Lillestrømmen, 1 i Sverige). I 1922 2, begge Sverige, og i 1923, 1 ved Askim, Glommen Trævarefabrik brændt 11/7.
Besøkende i de samme 7 aar i alt ca. 1200.
1921 har efter alt at dømme været den tørreste sommer med vagt i 99 dage og 2654 besøkende. I fjor holdtes vagt i 78 dage (ca. 200 besøkende) og iaar i 83 dage (ca. 180 besøkende).
«Er det trist deroppe?» synes jeg jeg hører en spør om. Aa ja, enkelte ganger blir det jo litt ensomt, men stort set like jeg mig ihvertfald utmerket. En har forresten godt av at være litt i ensomheten ogsaa. Desuten er det 2 telefoner, saa en er ikke rent isolert.
Jaja, tak for iaar igjen, da
Venlig hilsen
Bjarne Johansen»
SubjectDet første brannvakttårnet på Linnekleppen, som ligger 327 meter over havet på grensa mellom Degernes og Øymark i Østfold. Tårnet ble bygd i 1908. Det besto av ei lita laftet hytte med saltak, tuftet på et stolpeverk som løftet konstruksjonen et par meter over det underliggende berget. Hytta hadde dør på ei av langsidene med trappeoppgang fra berget foran. Da dette fotografiet ble tatt var de utvendige tømmerveggene skjermet bak bordkledning (vertikal panel). Ved hyttegavlen var det reist ei trestang med en metallforlengelse i toppen, antakelig en lynavleder. Den opprinnelige brannvaktstua på Linnekleppen ble erstattet av et 15 meter høyt betongtårn i 1934. Dette ble det av norske brannvakttårn som var lengst bemannet.
Title«Linnekleppen, Marker, Østfold» (Innskrift på kanten av 9X13-negativ)
En kopi av dette fotografiet finnes opplimt på en kort, marskinskrevet rapport fra en inspeksjon på Linnekleppen skogbrannvaktstasjon, datert 20. juni 1928. Rapporten er ikke signert, men i denne perioden var det vanligvis forstkandidaten Julius Nygaard som representerte forsikringsselskapet Skogbrand under slike inspeksjoner. Rapporten ligger i ei mappe for Linnekleppen i det «brannvaktstasjonsarkivet» Skogbrand har overlatt til Norskl skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».