Den 10. mai 1906 fikk herredsstyret i Våler i Solør kongelige approbasjon på følgende skogbrannvedtekter:
Følgende af herredsstyret for Vaaler herred, Hedemarkens amt, i møde den ...
Den 10. mai 1906 fikk herredsstyret i Våler i Solør kongelige approbasjon på følgende skogbrannvedtekter:
Følgende af herredsstyret for Vaaler herred, Hedemarkens amt, i møde den 14de februar 1906 vedtagne regler angaaende forebyggelse og slukning af skogbrand i henhold til lov om indskrænkning i brug af ild i skog og mark m. v. af 14de juni 1893 § 5, jfr. lov af 27de juli 1896 approberets som gjældende indtil videre.
§ 1.
Herredet inddeles i følgende roder:
1. Nordenbergs rode, hvortil hører de i Nordenbergs skolekreds beliggende eiendomme.
2. Ruds rode, hvortil hører de i Ruds skolekreds beliggende eiendomme.
3. Bergesiden rode, hvortil hører de i Bergesiden skolekreds beliggende eiendomme.
4. Kirkekredsen rode, hvortil hører i i Kirkekredsen skolekreds beliggende eiendomme.
5. Norhagen rode, hvortil hører de i Norhagen skolekreds beliggende eiendomme.
6. Stræte rode, hvortil hører de i Stræte skolekreds beliggende eiendomme.
7. Tøraasen rode, hvortil hører de i Tøraasen skolekreds beliggende eiendomme.
8. Ranum rode, hvortil hører de i Ranum skolekreds beliggende eiendomme.
9. Risberget rode, hvortil hører de i Risberget skolekreds beliggende eiendomme.
10. Gravberget rode, hvortil hører de i Gravberget skolekreds beliggende eiendomme.
§ 2.
For hver brandrode vælger herredsstyret en brandmester med suppleant. Brandmestrene er pligtige til at fungere i 3 aar, hvorefter de kan undslaa sig for hvervet i ligesaa lang tid.
§ 3.
Det paaligger brandmesteren at holde øie med, at bestemmelserne i lov av 14de juli 1893 angaaende brug af ild i skog og mark ikke overtrædes, og har han, saasnart han bliver vidende om, at skogbrand er udbrudt, paa hensigtsmæssigste maade hurtigst muligt at indkalde det fornødne mandskab og uopholdelig begive sig til brandstedet for at lede slukningsarbeidet. Er det nødverndigt, har han tillige at underrette de øvrige brandmestre for at faa hidkaldt mandskab ogsaa fra de øvrige brandroder. Naar flere brandmestre er tilstede, fører den af dem, inden hvis rode branden er opstaaet eller forsaavidt der er tvil herom, den brandstedet nærmestboende overledelsen af slukningsarbeidet. Overtrædelse af bestemmelserne i ovennævnte lov af 14de juli 1893 har brandmestrene at anmelde for paatalemyndigheten.
§ 4.
Enhver i herredet bosat voksen arbeidsfør mand, der kan ansees skikket til at deltage i slukningsarbeidet, og som ikke har gyldigt forfald, er pligtig til paa brandmesterens tilsigelse at indfinde sig snarest muligt paa brandstedet medhavende forhaandenværende redskaber, saasom økse, spade, hakke og der udføre, hvad brandmesteren paalægger ham. Herfor erholder han betaling overensstemmende med § 11. Arbeidsgiverne pligter at lade sine arbeidere deltage i slukningsarbeidet.
§ 5.
Mandskaber, som er opbudt til slukning af skogbrand, maa ikke forlade brandstedet eller ophøre med slukningsarbeidet, forinden vedkommende brandmester dertil giver tilladelse. Antages ilden ikke slukket, udvælger brandmesteren nogle mænd, der efter tur skal holde vagt, indtil al fare for ildens opblussen er forbi. Forinden mandskabet forlader brandstedet, bør lederen af arbeide søge indhentet saavidt muligt nøiagtige oplysninger om, hvorledes ilden er opkommet.
§ 6.
Til slukning eller begrændsning af skogbrand kan lederen af slukningsarbeidet uden hensyn til indsigelse fra eierens side efter omstændighederne lade fælde tilstødende skog, grave diger, nedrive gjerder, optende modild og forøvrigt uverksætte de til ildens slukning fornødne forføininger. Dog bør han, forinden skrides til alvorligere foranstaltninger af nævnte art, saavidt tid og omstændigheder tillader det, raadspørge andre brandmestre eller medlemmer af herredsstyret, som maatte være tilstede.
§ 7.
Enhver av herredets beboere, som bliver vidende om, at skogbrand er opstaaet, opfordres til snarest muligt derom at underrette nærmeste brandmester.
§ 8.
Brandvagtstationen forbliver paa Blaaengen, og har derværende vagtmand straks at underrette de brandstedet nærmest boende brandmestre om udbrudt ild, hvorefter vedkommende brandmester hurtigst muligt maa efterkomme de i § 3 foreskrevne regler. Brandmestrene underrettes gjennem egen eller nærmeste telefon.
§ 9.
I tidsrummet fra 15de mai til 15de august maa brandmesteren ikke foretage reise udenfor herredet, medmindre han underretter suppleanten eller i dennes fravær eller en dertil skikket mand, som er villig til at overtage brandmesterens hverv, og som er godkjendt af herredsstyrets ordfører eller viceordfører.
Han har ogsaa at underrette vagtmanden.
§ 10.
Umiddelbart efter hver skogbrand har vedkommende brandmester at afgive til herredsstyret en indberetning indeholdende oplysninger om ildens opkomst, dens udbredelse, skadens størrelse, hvorvidt nogen har tilsidesat de pligter, som nærværende regler paalægger, samt hvad forøvrigt kan tænkes at være af interesse.
§ 11.
Brandmestrene bevilges af herredsstyret en passende godtgjørelse for hver dag, de i stillings medfør opholder sig paa brandstedet. Alle mandskaber, som deltager i slukningsarbeidet, tilstaaes en passende betaling af indtil kr. 0,25 pr. time efter derom til herredsstyret fra vedkommende brandmester indsendt opgave.
§ 12.
Samtlige udgifter, som overensstemmende med disse regler maatte paaløbe til forebyggelse og slukning af skogbrand, betales af herredskassen efter anvisning af herredets ordfører og udlignes paa herredets skogeiere efter den værdi, disses skogeiendomme af ligningskommis-sionen i det samme aar er ansat til. De udlignede beløb beregnes og inddries af herredskassereren efter en af ligningskommissionen afgivet opgave over den samlede værdi af hver enkelt skatyders skogeiendomme; dog medtages ikke nogen, hvis skogeiendom af ligningskommissionen er værdsat til under kr. 500,00, da disse skal være fritaget for denne udredsel. Brandmestrene sender for hver sin rode en specificeret opgave til herredets ordfører over udgifterne ved slukningsarbeidet efter hver skogbrand.
§ 13.
Vagtmanden, der lønnes af herredskassen efter § 12, ansættes for hvert aar af de valgte brandmestre, som ogsaa har at bestemme hans løn, ligesaa hvad tid der skal være vagt paa Blaaengen. Brandmestrene kan naarsomhelst fjerne ham fra stillingen.
§ 14.
Det første møde af brandmestrene efter nyt valg sammenkaldes af ordføreren. I dette møde vælger brandmestrene inden sin midte en formand, der har at forestaa inkaldelsen og lede møderne, føre protokollen inden disse m. v.
§ 15.
Overtrædelse af disse regler straffes med bøder efter den almindelige borgerlige straffelov af 22de mai 1902, § 339, forsaavidt ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.
§ 16.
Nærværende regler træder i kraft den 1ste juni 1906.
Blåenga skogbrannvakstasjon i Våler i Hedmark. Stasjonen ligger 626 meter over havet. Det første anlegget her ble reist av lokale skogeiere i 1907, men det tårnet som vises på fotografiet er antakelig det andre, som ble reist med støtte fra forsikringsselskapet Skogbrand i 1933. Dette ble seinere (1951) erstattet av et ståltårn. Hovedmotivet her er imidlertid hytta som tjente som bolig for brannvakten.
Hytta er oppført i laftetømmer. Den har rektangulært grunnplan og inneholder ett rom med åpen veranda foran inngangsdøra på gavlenden. På langveggen er det et vindu med varelem. Et blikkrør som stikker opp gjennom bølgeblikktaket var sannsynligvis røykavløp for komfyren inne i hytta.
Etter at skogbrannvaktholdet på Blåenga ble avviklet huset og tårnet (det som ble bygd etter det vi ser på fotografiet) stående, og stedet ble et turmål for mange fra Våler og Åsnes. I 2014 tok Rud velforening initiativ til restaurering av anlegget. Fylkesmannen i Hedmark bidro med 100 000 kroner fra budsjettposten for «miljøtiltak i skog», vålersokningen Roar Johansen skjøt til 50 000 kroner og Våler skogeierlag skjøt til 30 000 kroner. Våler Bygg AS påtok seg en del av de bygningsmessige restaureringsoppgavene, og sponset prosjektet med 10 000 kroner. Målet var at tiltaket skulle komme bygda og distriktet til gode. I 2014 ble det registrert cirka 1 000 besøkende i gjesteboka på Blåenga.
Title«Blåenga» (Innskrift på kanten av 8,5 X 6-negativ.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».